4+1 = sex

Kaptein Henriksen flyttet seg til vinduet igjen. Ute var det kaldt, klart vintervær og ingen soldater å se. Fenrik Dal skulle vært her for fem minutter siden. Fenriken var dyktig, men Kaptein Henriksen var usikker på forholdet mellom Dal og Fenrik Knutsen. I det siste hadde disse to hengt sammen som erteris. I tillegg var de stadig å se sammen med to menige soldater. Det var OK at befalet hadde et godt forhold til de menige, men personlige vennskap ble ikke oppmuntret og i det siste hadde kapteinen begynt å lure på om det også kunne dreie seg om noe mer enn vennskap. Kvinnelig befal, som Dal og Knutsen, burde dessuten vite å passe ekstra på – slik hun gjorde. Hun var ikke sikker på hvordan hun hadde det med Dal. Var hun lesbe? Hun var raus med komplimenter, ofte nesten flørtende. Henriksen hadde satt seg, men kunne ikke finne roen til å ta tak i alt papirarbeidet som ventet. Hun reiste seg og gikk til vinduet igjen. Med sine 37 år var hun en flott dame. Nesten 1,80 høy, muskuløs og i kjempeform, men samtidig kvinnelig med en nydelig rompe. Hun hadde nok hørt soldatene viske «flotteste rompa nord for moralsirkelen», og selv ikke den mest ukledelige uniformsjakke kunne skjule at brystene hennes var store og fremdeles faste. På oppstilling om sommeren, i bare skjorta, var det ikke vanskelig å holde oppmerksomheten fra hele kompaniet. Hun kjente fantasien komme igjen. Mer og mer hadde hun begynt å forestille seg soldater som lå i køyene sine og drømte om henne. Soldater som i mørket sparket av seg undertøy og ronkte, mens de drømte om rompa til kapteinen. Hun fantaserte at hun kom inn på rommet, så den nakne soldaten som lå der og ronkte, gikk til senga hans, åpnet skjorta og lot ham sprute ut over brystene. Hun drømte at rommet var fullt av nakne soldater som ronkte, hun drømte at de ronkte hverandre, at de sugde hverandre, at de kledde av henne, at de … Å herregud, nå var hun helt lost igjen, klissvåt i buksa og ute av stand til å komme i gang med arbeidet. Fremdeles var det ingen Fenrik Dal. Her fikk hun ikke gjort noe. Kaptein Henriksen tok på seg jakka og gikk ut i vinterkulda. Hun fikk heller se hvor det ble av fenriken. Hun gikk mot messebygget – kanskje Dal hadde lagt seg ned på for å sove middag? Det var bare tre på ettermiddagen, men allerede bekmørkt i den nordnorske vinteren. Forbi verkstedbygget – det lyste svakt fra et kjellervindu. Det skulle da ikke være noen på verkstedet i dag? Henriksen låste seg inn. Lyset var ikke på i ganga – så var det vel bare noen som hadde glemt å slukke i kjelleren. Hun gikk ned trappa, skulle til å gå inn på lagerrommet hvor hun mente det lyste, men hørte en lyd som fikk henne til å stanse. I stedet for å gå inn bøyde hun seg ned og kikket gjennom nøkkelhullet. Synet fikk det til å gå et søkk i henne. Inne i rommet så hun Fenrik Dal på kne, splitternaken, i ferd med å suge en like naken soldat. Innenfor holdt, så vidt hun kunne se, Fenrik Knutsen på med å gi «sin soldat» samme behandlingen. Hun ville storme inn i dette umoralske og ureglementerte, men klarte ikke å slippe synet. Hun hørte pulsen dunke i ørene, kjente at hun ble våt igjen. Hun så at de fire der inne la seg ned, men da forsvant de også ut av syne. Forsiktig presset hun dørhåndtaket ned og skyvet døren på gløtt – de hadde ikke en gang brydd seg med å låse! Nå så hun de to fenrikene på rygg med hver sin soldat ivrig knullende oppå seg. Jentene lå helt inntil hverandre og av og til bøyde Dal seg over Knutsen og de tungekysset heftig. De flotte rompene til soldatene arbeidet taktfast, for hvert tak fikk hun et glimt av ballene som klasket frem og tilbake. Med ett bestemte hun seg, reiste seg og slengte døren opp: «Hva er det dere innbiller dere! – dere er befal – setter dere hele karrieren på spill bare for å få dere et knull?». De to guttene hadde slengt seg rundt, dekket seg med hendene, mens begge fenrikene satt opp og så bare fortvilet ut. «Vi mente ikke…, vi bare …, vær så snill ikke å rapportere oss». Henriksen var kommet helt inn i rommet nå, hun kunne ikke fri seg fra å studere Dal litt nærmere, hun var virkelig lekker, og de to soldatene de hadde lekt seg med var … ja, akkurat som i drømmene hennes. «Hvorfor skulle jeg ikke rapportere slik ureglementert oppførsel?» «Vær så snill, vi gjør alt du vil…». Det slo henne at de hadde jo nettopp holdt på med alt hun ville. «Jaså … dere to kom hit». Henriksen pekte på guttene. De to soldatene reiste seg og kom nølende mot kapteinen. «Ta bort de fjollete hendene!» kommanderet hun. Guttene adlød, og sto foran henne med hendene til siden og de, nå ikke mer enn halvstive, lemmene pekende ned og frem. Hun grep dem begge to, en i hver hånd. Dal og Knutsen så fjetret på hvordan Kaptein Henriksen sakte ronkte de to kjærestene deres. Det var tydelig at de to guttene likte behandlingen – snart var de begge like stive som de hadde vært. De var modigere nå, den ene av dem grep etter brystene til Henriksen, men hun stanset ham med en skarp kommando. I stedet fortsatte hun å ronkte dem – nå raskere. «Dal – reis deg og lås døra, for Guds skyld», sa hun, nå mer anstrengt i stemmen. Dal skyndte seg bort til døra, og ville straks tilbake til Knutsen. Henriksen stanset henne på veien: «Kle av meg». Hun hadde fått guttene til å snu seg nå og befølte rompene deres, hun knipet dem, klapset dem, stryket dem i sprekken og av og til dyttet hun en finger opp i dem og fikk dem til å grøsse av vellyst. Dal hadde fått av henne jakken og skjorta, hun åpnet bh-en og fikk for første gang se de nydelige brystene som hele leiren hadde drømt om. Hun kunne ikke holde seg for å føle på dem, men ble bryskt avbrutt: «Ta av meg buksene også!». Knutsen så målløs på denne fantastiske forestillingen. Henriksen hadde snudd guttene rundt igjen, hun lekte med brystvortene deres. Dal trakk av henne buksene. Henriksen ville ha soldatene til å ronkte hverandre, men de nølte. «Skulle dere ikke gjøre alt jeg ville?» Hun knipet dem hardt i brystvortene. Nølende grep de hverandres pikker, og ronkte mens de så Dal trekke av henne trusene også. Dal måtte bare prøve seg igjen. Hun knelte mellom Henriksens ben og bøyde seg frem for å slikke henne. «Sånn ja, det var bedre. Jeg tenkte meg du kunne den kunsten.» Hun lekte med ballene til de to guttene. De fortsatte å ronkte hverandre. De var så kåte nå at ingenting var flaut, ingen ting var galt – det kunne i hvert fall ikke bli galere! «Knutsen, kom hit du også. Slikk meg bak.» Knutsen reiste seg, gikk rundt, satte seg på kne og beundret den vakre rompa til Kaptein Henriksen. Den var virkelig den flotteste rompa nord for moralsirkelen! Knutsen la en hånd på hver rompeball, stryket opp og ned, klemte de faste ballene. Den var samtidig silkemyk og fast. Hun bøyde seg frem og lot tunga gli opp langs rompesprekken. Hun møtte haken til Dal som lepjet som en hundevalp på andre siden. Så grep hun de faste rompeballene, skilte dem og presset tunga mot lukkemuskelen. For første gang hørte hun Henriksen stønne: «Herregud, ja!». De to soldatene var som forhekset av synet, de ronkte hverandre frenetisk og med stor glede. Henriksen grep begge guttene igjen – de behøvde da ikke overdrive heller! Hun ronkte – dvs hun holdt dem bare hardt rundt pikkene, nærmest lammet av den behandlingen de to fenrikene ga henne. Så kommanderet hun den ene soldaten ned på rygg. Hun løsrev seg fra slikkebehandlingen, skrever over soldaten og senket seg ned på den sprengte pikken hans. Hun red ham med lukkede øyne. De tre andre beundret den vakre, muskuløse kroppen som arbeidet intenst nytende. Så åpnet hun øyene igjen, snudde seg og så på den andre soldaten: «Kom og ta meg du også». «Jamen, du holder jo på med …». «I rompa vel – guttevalp!». Han kom til dem, visste ikke helt hvordan han skulle få det til, men bøyde seg i stedet frem og begynte å slikke Henriksen i rompa. Det var ikke til å unngå at han også slikke skaftet til kameraten av og til. Så reiste han seg opp på kne, grep kuken med høyre hånd og styrte over der han så kameratens kuk forsvinne ut og inn. Han trykket imot lukkemuskelen, men følte at det var for trangt – at han ikke torde presse på mer. «Men så kom igjen da, du må jo ta i litt», oppmuntret Henriksen utålmodig. Så hadde han hodet innenfor og kjente at han kunne støte videre. Det var fantastisk trangt, en helt annen klemmende følelse. Han trykket seg til bunns og ble værende å kjenne hvordan det klemte rundt hele pikken. Kameraten som hadde ligget i ro begynte å støte igjen. De kjente hverandres pikker gjennom en tynn vegg, ballene deres klasket mot hverandre. De knullet hverandre like mye som de knullet denne fantastiske kvinnen. Dal og Knutsen hadde sammen beundret det opphissende synet av de to kukene som fylte Henriksen. De hadde befølt det som hadde vært tilgjengelig av kuk og baller på utsiden, men hørte Henriksen stønne: «Kom og sug brystvortene mine». Henriksen var i ro nå og lot guttene styre takten, følelsen av begge to samtidig var så intens at hun ikke klarte å bevege seg. Så hadde de to fenrikene fanget hvert sitt bryst. De mørke brystvortene hennes var store som druer og de sugde med vellyst som to sultne kalver. Soldaten som pulte rompa til Henriksen kunne ikke holde seg lenger, han pumpet noen få tak og kom som han aldri hadde gjort før. Han fylte kapteinens trangeste hull med mer sæd enn han trodde var mulig. Soldaten som lå underst så i et glimt mellom de to jentene Henriksens ansikt helt oppslukt av nytelse, hun stønnet, hun gryntet, hun skrek… – og han kom også – pumpet henne like full i det andre hullet. Henriksen kom igjen … giv akt!