Betong,måneskinn og kirkegården

Det lå en aura av ramp og lek rundt henne. Hun følte det kunne sees på lang avstand. Små gliste for seg selv. Hun var nemlig i det rampete humøret, leken og denne lett gjenkjennelige rastløsheten hun så altfor godt kjente igjen. Denne gangen lot den ikke til å stoppe opp. Denne gangen ville det ikke roe seg. Hun visste hva som måtte til, men hun visste også at det ikke lot seg gjøre. Å få det hun trengte. Hun trengte å kjenne hendene hans. Hun trengte å føle pusten hans som en kald, deilig vind på leppene sine. Hun trengte å høre den kåte, sexy stemmen hans i øret sitt, føle hvordan tunga hans kysset og små slikket seg nedover halsen hennes, etterlate henne skjelven, rødmende og varm. Fra å være Skogsjenta, hvor trær og månen var de eneste som visste hva som bodde inni henne, ble det, uten at hun var klar over det, betongvegger og kald asfalt som skulle bli hennes redning for denne gangen. Rastløsheten ville aldri ta noen ende. Igjen var den over henne. Som om hun hadde noe annet valg enn å bare la den komme, og ta henne. Igjen fikk hun disse skylappene, som gjorde at hun måtte gjemme seg bort. I musikken, i månen, i bilder bare hun og lærlingen delte. En jentekveld, med høy champagnefaktor, resulterte i det som vanlig var. Altfor bedugget, men ikke bedugget nok til å la begjæret få roet seg ned. Begjæret lot ikke til å dempes av den berusende effekten. Hun ville ha ham. Hun var kåt, så ulidelig kåt. Denne pulserende følelsen i mellomgulvet som var helt hinsides sterk, og denne følelsen av maktesløshet over det som igjen lot til å ta henne tilbake til de klørne hun gang på gang falt i. Fikling med mobilen. Taster ord bare han skjønner meningen med. Hun vet hun ikke får svar. Likevel gir det henne en teit tilfredsstillelse av å la ham få vite hvordan hun har det nå, hvor mye han er i hodet hennes akkurat nå, og hvor mye hun gjerne ville kjent ham. «Hei, skjønningen. Skogsjenta på tur, rotet seg bort i betong og kald asfalt. Ville hatt deg her. Trenger deg. Kline?» Med målløse skritt, i sko hun virkelig ikke burde hatt på seg, vandrer hun gatelangs. Uten mål og mening. Setter seg på en benk. Bedugget, og helt klar for å ta kvelden, egentlig. Dunk. Dunk. En kjent lyd fra telefonen, midt i natta. «Hei, skjønningen. Kan ikke ha deg gående rundt i asfalt og betong. Kline… ;-)» Kjente sommerfugler, og en liten forventing som bygget seg opp idet hun så hvem meldingen var fra. Jasså, tenkte hun. Han er våken. Han vet hva hun vil. Han vet hun mener alvor. Og hun vet at han vet at han ikke kan svare sånt uten å mene det! «Kom?» Ett lite ord, men fullt i alvor. Hun har vel aldri blitt edru så fort, og i ly av sommernatten fant hun et passende møtested, langt fra faren ved å bli oppdaget. Det var tilløp til steiner, og langt fra skogen, og litt morbid at en kirkegård skulle få se nakne romper og høre kåte lyder denne natta. Men i nøden lærer fanden og spiser fluer, og hun tenkte «sånn får det bare bli». Skogsjenta gikk så langt hun kunne inni den mørkeste delen av kirkegården, og kun opplyst med mobilen, fant lærlingen henne. Hun klarte ikke å ytre ett eneste ord, men falt nesten i armene på ham. Tungene deres møttes, og hun kunne nesten se stjerner når svimmelheten nesten tok henne. Det var så etterlengtet, det var så deilig. Hendene hans fant fort bh’en, og som i et trylleslag var den av. Han begravde hodet sitt mellom puppene hennes, og hun stønnet høyt ut i lufta. Fingrene kløp brystvortene hennes, og småbitingen var intens og pirrende. Han hvisket i øret, vel vitende om hva det gjør med henne: «Du driver meg til vannvidd.» Hun ville svare, men det ble bare til stønning. Hendene hans strammet håret hennes til en hestehale, og dro hodet hennes bakover, kysset halsen hennes, øreflippen, før leppene fant munnen igjen. De sto sånn lenge, og smakte hverandre, og virkelig kjente opphisselsen ta overhånd. Hendene hennes førte seg nedover beina hans, hvor beltet ble lett dratt av, og buksa datt samme vei. Hånda hennes oppi boxer’n, og pusten hennes som stoppet opp, idet hun fikk kjenne reaksjonen hans i hendene sine. Ahh, han var så deilig hard, og pikken nærmest ropte etter munnen hennes. Hun var ikke istand til å ta det rolig, kroppen gikk etter det som måtte få utløp. Kroppen skrek etter ham. Hun gikk ned på kne, dro av boxer’n, fant blikket hans i månelyset, trakk pusten dypt, og lot munnen sin dekke pikken hans, helt inn til skaftet. Ut. Inn. Hun stønnet. Han stønnet. Det var så hinsides deilig å suge ham. Den følelsen idet hun legger munnen sin over hans harde, sexy pikk, er ubeskrivelig. Med sirklende bevegelser lot hun tunga få smake hver cm av ham, og lett lekende med ballene, masserte hun de forsiktig. Han tok tak i hodet hennes og presset henne langt inn, før hun sakte slapp opp igjen. Langt inn. Og sakte ut igjen. Hun visste at han ikke klarte denne behandlingen lengre, og det klarte ikke hun heller. Hun ville holde på det lengst mulig, men fingrene som hadde lekt med seg selv, gjorde at hun var mer enn klar. Hun reiste seg opp, og snudde rompa til ham. «Gi meg,» sa hun. «Trenger du noen klask?» Hun svarte ikke, men hørte det suste gjennom lufta når det første klasket kom. «Mer?», igjen ingen ord. Tre harde klask på rompa, og ufattelig frekt, deilig sviende. Han nærmest la seg over henne, fant puppene hennes og masserte dem, kløp dem, mens han presset seg mot rompa. I bevegelser det ikke var til å ta feil av, spredte han beina hennes, fingrene inni fitta hennes. Hun stønnet høyt. «Ja.» «Får jeg knulle deg?» Hun kjente pikken hans finne veien inni fitta hennes, og som om verden sto stille, knulla han henne hemningsløst der på kirkegården. Hardt, ut, inn. Fingrene hans lekte med fitta hennes, og hun sugde smaken av seg selv når hun fikk fingrene i munnen sin. «Smak deg selv,» stønnet han. Og en og en finger ble slikket. Et susende slag over rompa, før hendene fant halsen hennes. Hun kjente han strammet til, og pulsen sin dunket hardere og hardere i hendene hans. Pikken banket han inni henne, grepet om halsen ble strammere og strammere. «Mer,» stønnet hun, knapt hørbart. Han slakket av grepet, og hun var på lang vei inn i orgasmens grep. Som ett teppe bredde det seg over henne, og hun kjente seg kald og varm om hverandre. I hver celle i kroppen fant orgasmen et rom, og lot henne få det kroppen så etterlengtet trengte, for å la feberen og rastløsheten finne litt ro. Lærlingen støtte med kraftige bevegelser mot rompa hennes, og hendene som holdt et fast tak om hoftene hennes, mistet taket. Han stønnet: «Jeg kommer inni deg,» og når han skjelvende ble liggende, halvt stående over henne, visste hun at han hadde fått det deiligste han også.