En runk på kino

Jeg lener meg tilbake i det myke setet og kjenner den svake vibrasjonen fra bassen i filmen i brystkassen. Luften i den lille, uavhengige kinoen i Oslo er tykk av duften av gamle tepper og smør fra popcornmaskinen i foajeen. Utenfor smelter byen i den rare, varme oktoberdagen, en av de dagene der luften er tykk og fuktig som om sommeren nekter å slippe taket. På lerretet fører en mann med perfekt frisert skjegg en kjedelig samtale med en kvinne som ser ut som hun heller vil vært på et hvilket som helst annet sted. Filmen er en av de liksom kunstneriske filmene der alt er i beige toner, og folk sier ting de ikke mener med et melankolsk blikk. Jeg hater den allerede. Hilde ved siden av meg ler stille. «Dette er vel det kjedeligste du har dratt meg med på,» hvisker hun og lener seg mot meg. Håret hennes, som lukter mildt av kokosshampoo, kiler meg på kinnet. «Du sa du ville velge,» hvisker jeg tilbake. «Dette var din ‘kunstneriske film’.» «Jeg valgte den fordi den var på akkurat riktig tidspunkt. Ikke fordi jeg trodde den var bra,» sier hun og legger hånden sin på låret mitt. Hånden hennes er varm gjennom den tynne dongeribuksen. «Og fordi det er nesten ingen her.» Jeg ser meg rundt i salen. Det er sant og langt fra overraskende, tatt i betraktning hvor kjip filmen er. Det er kanskje åtte, ni andre mennesker, og de sitter alle samlet nede i fronten, som små, stille silhuetter mot det store lerretet. Bakerste rad er vår. Hele bakerste rad. Det er som å ha vår egen, private stue, bare med en kjedelig film på veggen og en spenning i luften som bare vi kan føle. Hilde og jeg har vært sammen i to år nå. Vi traff hverandre på en fest, der hun satt for seg selv i et hjørne og observerte, mens alle andre var i forskjellige stadier av beruselse. Jeg ble nysgjerrig. Hun er ikke som andre. Det er en slags rolig selvsikkerhet over henne, en måte å se på verden på som er litt annerledes. Det var først et par dager etterpå at jeg fikk bekreftet at hun virkelig så verden på en litt annen måte akkurat der og da. Hun hadde tatt sopp. Og i sengen… i sengen er den selvsikkerheten forvandlet til en ren, ufiltrert utforskning. Vi elsker å utfordre hverandre. Hvem tør mest? Hvem er modigst? Vi har hatt sex på toalettet på en bar, i heisen på vei opp til leiligheten hennes, til og med i en trang bod på en hytte med svigersøskene hennes i stua. Det er som om risikoen gjør alt mer intenst, mer ekte. «Jeg kjedet meg,» sier hun og stryker meg sakte på innsiden av låret. Fingrene hennes er lette, nesten ikke til å merke, men jeg kjenner dem likevel. Jeg kjenner dem helt inn i margen. «Så jeg tenkte jeg skulle finne på noe litt mer spennende.» Jeg ser på henne. I det dempet lyset fra lerretet ser øynene hennes nesten svarte ut, og det er en glimt i dem som jeg kjenner godt. Det er glimtet av en utfordring. «Som for eksempel?» spør jeg, oppriktig nysgjerrig, Jeg hører selv at stemmen min er litt lavere enn jeg hadde tenkt. Jeg kjenner det prikker i kroppen. Når Hilde kjeder seg, så er hun ikke av typen som bare setter seg ned og lar ting forbli kjedelig. Hun gjør noe med det. Og ofte, så involverer det å gjøre noe med det, sex. Hun smiler, et sakte, lurt smil. «Som for eksempel… tør du?» sier hun og hånden hennes glir litt høyere opp på låret mitt. «Tør du sitte helt stille og la meg gjøre det jeg vil med deg, her, nå?» Jeg kjenner hjertet mitt slå litt fortere. Det er en av de der følelsene, en blanding av frykt og en intens, pirrende lyst. Jeg ser mot fronten av salen, Noen få hoder som så vidt er synlige over seteryggene. De ser på filmen, de er på kino mest sannsynlig fordi dette er en film de faktisk vil se. De ser ikke oss. Vi er usynlige for dem. Vi er trygge. Og likevel… likevel er det spenningen. Muligheten. Bare tanken på at noen kunne snu seg. «Ja,» sier jeg, og smiler litt for meg selv. «Ja, naturligvis tør jeg det.» Hildes smil blir bredere. «Bra,» sier hun. «For det hadde vært kjedelig om du ikke turte, da måtte vi brukt all tiden vår på å se en film ingen av oss liker.» Hun lener seg enda nærmere, leppene hennes nesten mot øret mitt. «Reglene er enkle,» hvisker hun, og varmen fra pusten hennes gir meg gåsehud. «Du skal ikke røre deg. Du skal ikke lage en lyd. Du skal bare sitte her og la meg gjøre det jeg vil. Er reglene forstått?» Jeg har en mistanke om hvilken vei dette går. Jeg nikker sakte, nesten umerkelig. Jeg kan kjenne hvordan pikken min begynner å vekke til liv i buksa, en langsom, uunngåelig reaksjon på stemmen hennes, på ordene hennes, på situasjonen. «Flink gutt,» sier hun og retter seg opp igjen. Hun ser på filmen et øyeblikk, som om hun er interessert i det som skjer på lerretet, som om hun ikke hadde noen spennende planer likevel. Så snur hun hodet mot meg igjen, og hånden hennes glir tilbake til låret mitt, denne gangen høyere opp, helt til den hviler mot den harde bulen i buksa. «Åh,» sier hun lavt. «Noen er allerede klar.» Jeg svelger, usikker på hva jeg skal si. Jeg vil si noe, vil jo svare, men hun har akkurat definert reglene, og reglene var at jeg skulle være stille, så da kan jeg jo ikke akkurat bryte dem med en gang, kan jeg vel? Så jeg sitter bare der, kaster et kort blikk på henne, smiler, kjenner hvordan hun utforsker meg gjennom stoffet på buksa. Hun stryker meg sakte, deilige, pirrende, ertende og nesten torturerende berøringer som får meg til å puste tyngre. Jeg kan kjenne hvordan hver eneste fiber i kroppen min skriker etter å bevege seg, etter å ta tak i henne, etter å… men jeg sitter stille. Som en flink gutt. Fingrene hennes klemmer hardt om pikken min gjennom stoffet i linbuksa. Hun tar tak og runker meg. «Du er så hard,» hvisker hun og lener seg mot meg igjen. Varmen fra pusten hennes mot halsen min får nakkehårene til å reise seg «Jeg liker å kjenne hvor hard pikken din blir, bare for meg.» Jeg sier ingenting, forsøker å ignorere henne fullstendig, later som om jeg fokuserer helt og holdent på filmen, som om hva hun gjør, ikke betyr noe. Hun åpner buksa mi sakte, den svake lyden fra glidelåsen høres mye høyere ut enn den egentlig er, i stillheten i kinosalen. Jeg ser meg rundt igjen, lar blikket sveipe over de få menneskene som sitter langt der fremme, en automatisk reaksjon. Ingen ser. Ingen hører. Vi er i vår egen lille verden, en verden av dempet lys, en kjedelig film og en intens, pirrende spenning. Hun tar pikken min ut. Den er stiv og står rett opp, og i det dempet lyset fra lerretet ser jeg hvordan en dråpe væske allerede har samlet seg på spissen. Hilde holder om den med en hånd, har trukket forhuden stramt tilbake og blottlagt hodet. Hun ser på den, nærmest studerer den, og det er en ren, kåthet og begjær i blikket hennes. Leppene hennes stryker meg over halsen igjen, en tungespiss som berører øret mitt. «Du har en virkelig vakker pikk, vet du det,» sier hun lavt med leppene tett mot øret mitt. Stemmen hennes er ertende. Hun tar den andre hånden og stryker fingertuppene langs kanten av kukhodet, rolige, ertende berøringer langs kanten og jeg hører henne le lavt i det kroppen min rykker til. Fingertuppene hennes er varme og myke. Hun begynner å runke meg sakte. Hånden hennes beveger seg fra roten og helt opp til tuppen, langsomme, deilig bevegelse som får hele kroppen min til å skjelve. Samtidig som hun bruker den andre hånden for å stryke langs kanten av kukhodet. Jeg kjenner hvordan jeg må bite meg i leppa for å ikke stønne, for å ikke bryte reglene. Det er utrolig vanskelig. Alt i meg vil rope, jeg vil bevege meg, jeg vil ta tilbake kontrollen. Å være den passive parten, å gi fra meg kontrollen, faller ikke naturlig for meg. Og det er antageligvis årsaken til at hun syntes det er så utrolig gøy å sette meg i en slik situasjon. «Du blir så jævlig kåt av dette du» hvisker hun, mer som en fastslåing av et faktum enn som et spørsmål. Tommelen hennes stryker over tuppen av pikken min, samler opp et par dråper og smører de utover. «Å sitte i en mørk kinosal, å ikke få lov til å si eller gjøre noe, fullstendig prisgitt meg og mine ønsker.» Hun øker tempoet litt, runker meg litt raskere, og jeg kjenner hvordan kåtheten bygger seg opp i meg. Hun har helt rett, men jeg kan hverken si noe eller vil si noe. Jeg kjenner varmen som begynner dypt inni i magen og sprer seg utover. Jeg ser raskt på henne, ser hvordan hun er fullt fokusert på oppgaven sin, på pikken min i hånden hennes. Det er noe utrolig opphissende ved å se på henne, ved å se hvor mye hun nyter dette, ved å se hvor mye hun nyter å ha kontrollen. «Jeg lurer på om du klarer det,» hvisker hun og øker tempoet enda mer. «Jeg lurer på om du klarer å sitte helt stille til du kommer.» Hånden hennes beveger seg stadig raskere opp og ned langs skaftet. Hun tar tak i den ene hånden min, sprer bena og trekker og trekker opp skjøret, før hun plasserer den mellom bena sine. «Kjenn hvor våt fitta mi er,» sier hun lavt. Hun trekker trusa til siden og jeg kjenner det glattbarberte kjønnet hennes mot fingertuppene mine. Forsiktig beveger jeg et par fingre, lar de gli opp og ned langs sprekken, kjenner den lille harde knoppen og åpningen som inviterer meg inn. Hun er våt og glatt. Det krever all min viljestyrke å ikke presse en finger inn i henne, men jeg er sikker på at det ville vært et regelbrudd. Hun tar tak rundt håndleddet mitt og dytter vekk hånden min. I øyekroken ser jeg at hun tar sin egen hånd mellom bena, presser et par fingre inn i fitta, før hun smører kuken min med sine egen safter. Hun sier ingenting, men hun vet hva jeg gjorde, og hun vet at jeg ble enda litt kåtere av det. Jeg kjenner hvordan jeg er nær av å komme, hvordan jeg er på randen av å miste kontrollen. Jeg kjenner hvordan musklene i magen strammer seg, hvordan pusten min blir kortere og raskere. Jeg ser på henne, ser på blikket hennes, og jeg vet at hun vet. Hun vet at jeg er nær. Leppene hennes tett mot øret mitt igjen: «Kom for meg,» hvisker hun. «Nå.» Det er nok. Ordene hennes er det som sender meg over kanten. Jeg kommer med et stille, anstrengt gisp, kjenner hvordan orgasmen raser gjennom meg, en intens, overveldende følelse som får hele kroppen min til å skjelve. Jeg ser hvordan sæden min spruter ut, og den første spruten treffer stolryggen foran oss. Hun slutter å bevege hånden, klemmer hardt om roten, uvillig til å la meg få komme fullt og helt, men sæden fortsetter å presse seg ut, pipler ut og renner ned langs skaftet og blir liggende på hånden hennes. Det er noe så utrolig pirrende, så utrolig deilig ved å se på det, ved å se på henne som tar imot det hele med et lurt smil på leppene. Fingertuppene hennes fortsetter å sirkle rolig og kontrollert langs kanten av kukhodet samtidig som hun holder stramt om roten med den andre hånden. Jeg må bruke all min viljestyrke for å ikke skrike ut, men jeg klarer det. Hennes lave latter når hun merker hvordan kroppen min rykker til, igjen og igjen, men uten å lage en eneste lyd. «Flink gutt,» sier hun når det er over. «Du klarte det.» Hun tørker av hånden sin på buksen min, før hun drar opp glidelåsen på buksa mi, retter på kroppen sin, og fokuserer på lerretet igjen, som om ingenting har skjedd. Jeg sitter der utmattet og tilfreds. Jeg lener meg tilbake i setet og prøver å puste normalt. Filmen på lerretet er like kjedelig som før, men akkurat nå, er det ikke akkurat noe jeg egentlig bryr meg om. «Det var… deilig, får jeg endelig frem, stemmen min er lav og litt skjelven. Hilde snur seg mot meg, smiler det der lurt, frekke smilet hennes. «Bare vent,» sier hun og tar hånden min. «Natten er ung.» Hun fører hånden min opp til munnen sin, kysser fingertuppen min. «Og vi er ikke ferdige enda.» Jeg tar hånden hennes, holder den hardt. «Jeg er klar når du er,» sier jeg. Hilde ler, en lav, frekk latter som fyller meg med en varme som ikke har noe med filmen på lerretet å gjøre. «Åh, det er du, min kjære,» sier hun. «Det er du alltid.» Vi ser resten av filmen, hånd i hånd, og selv om den fortsatt er like kjedelig, er det ikke viktig lenger. Det som er viktig er følelsen av hennes hånd i min, følelsen av hennes varme ved siden av meg, følelsen av en kveld som bare har begynt. Og når filmen er slutt og vi går ut i den varme, fuktige natten, vet jeg at dette er en opplevelse jeg aldri vil glemme.