Gunnars slavepike, del 5: Juleselskapet

En måned var gått siden Kasi ble brennemerket. Mester Pål sin husholdning gikk sin vante gang. Anna hadde sovet på rommet til Kasi de første dagene etter brennemerkingen. Kasi hadde vært nervøs og redd, men etter som merket langsomt leget seg, så ble den lille slavekvinnen mer stolt av merket enn opprørt av det. Og i det siste hadde hun passet på å alltid sette seg slik at merket kom tydelig frem. Anna måtte smile, dette var typisk adferd for en nylig merket slave. Stolt av at mannen som eide henne brydde seg nok til å merke henne som sin. En måned var, som sagt, gått, og året hellet mot desember. Dette var en travel tid. Ikke bare måtte Pål sine tre slaver vaske hans hus, men han sendte dem også til organisasjoner som drev med frivillig arbeid for å hjelpe eldre med å få huset i orden til julen, og muntre opp folk på sykehus uten familie til å komme på julebesøk. Mester Pål deltok på dette arbeidet selv også, det var en av de få myke sidene Anna hadde sett hos sin Mester. «Jeg har vært meget heldig, jeg har et hus, god økonomi, familie og tre vakre slaver, jeg må gi litt tilbake til samfunnet, i alle fall en gang i året,» hadde han sagt en gang. Anna hadde sett litt undrende på ham der han stod med armene i en vaskebøtte mens de gjorde rent for gamle enkefru Torsteinsen. Egentlig tenkte Anna at så burde ikke dette forundre meg så mye, for Goreanere var veldig opptatt av samfunnet de var medlemmer av. For en Goreaner var ikke statsborgerskap i et land, eller det å være innbygger i en by, en selvfølge, det var noe å være meget stolt av, noe å verdsette, og alle som fornærmet Norge i nærheten av Mester Pål var trolig å få et ublidt møte med knyttneven hans. Og sånn gikk juleforberedelsene i Mester Pål sin husholdning. Den ble brukt til veldedighet, arbeide, men også koselige ting som kakebaking og laging av juledekorasjoner. Hver av Mester Pål sine tre selvepiker fikk også litt penger til å handle julegaver for. Nå var det kommet til den 22. desember, og Anna var fullt opptatt i kjøkkenet. I morgen skulle hun reise for å besøke sin familie. Noen frie menn forlangte at deres slaver skulle bryte kontakten med venner og familie, men slik hadde ikke Mester Gunnar vært, og slik var heldigvis ikke Mester Pål. Alle slavinnene hans fikk lov til å dra hjem til sine familier til jul. Det var på grunn av dette, at slavene skulle reise, at Mester Pål skulle holde en julemiddag for de i livsstilen i kveld. Kasi hadde fortalt Anna at dette var noe han gjorde hvert år. «Det er bare å både grue og glede seg, Anna. Det kommer til å komme mange frie menn til selskapet, vi blir nok sikkert brukt, mange ganger. Og Mester har noen venner som er BDSM-folk også, du vet folk som tenner på smerte, og det kan hende vi må tjene dem.» Anna nikket og hadde mer pepper i sausen hun holdt på å lage. «Hva nå enn som gleder de Frie,» svarte hun. Men hun merket at hun fikk sommerfugler i magen. Med ett så ble hun helt stiv, for hun hadde plutselig kommet på noe. «Kasi, du sa at Mester inviterer folk fra Goreaner-livsstilen, vel, det er ikke så mange Frie Goreanere i Norge, tror du… tror du Mester Gunnar kommer?» Kasi ser på Anna og nikker. «Ja, Mester Gunnar kommer, Anna… elsker du ham fremdeles?» Anna så ned i sausen og nikket ulykkelig. «Anna vil alltid elske Mester Gunnar.» Kasi satte fra seg selve gaffelen hun holdt på å pusse. «Kasi forstår deg, Anna, du må savne ham fælt. Men husk hvem som eier deg nå, ikke pådra deg selv straff.» Anna løftet lokket av en annen gryte. Så lavt at hun håpet Kasi ikke ville høre henne, hvisket hun: «Mester Pål eier Anna, hun er hans eiendom. Men Mester Gunnar eier Annas hjerte, og det vil han alltid gjøre. Ingen straff kan forandre det.» Tiden for selskapet kom. Slavene hadde fått 20 minutter etter matlagingen til å gjøre seg lekre. Annas hender skalv så fælt over tanken på å se Gunnar igjen at hun måtte be Kasi om å hjelpe seg med sminken. Anna var nå klar, kledd i en kort, gyldenfarget silke kjole som passet til det lyse håret og øynene. Rundt halsen bar hun flere blåsvarte kjeder av glassperler. Bini, smykker som i Gorean tradisjonen skulle være billige, men dekorative, ment til å pynte en slave med. Skoene Anna hadde på seg var i hvitt lær, og med så høy hæl at hun lurte på hvordan det skulle gå å løpe rundt og servere hele kvelden i de skoene. Hun følte seg også ganske så naken, siden hun ikke fikk bære undertøy, og å si at kjolen var kort var en underdrivelse. Kasi var kledd på lignende måte, i en kort lysrosa silke kjole, høye sko og dekorative smykker. Dani var den eneste i en lang kjole. Hun hadde på seg en lang hvit selskapskjole i silke, og det mørke håret var dekorert med hvite blomster. Halskjedet hennes var dekket i sølv, og håndleddene dekket av sølvringer i stedet for av enkle stål cuffs som med de to andre slavene. Hun var virkelig vakker, tenkte Anna. Og et øyeblikk glemte hun Dani sin ondskapsfulle het og var stolt over at en så flott kvinne kunne stå foran Mester Pål sine gjester som hans første pike, at hun kunne vise alle hvor flotte slaver deres Mester hadde. Dani ledet de to andre slavepikene opp i stuen hvor gjestene var begynt å komme. Anna stirret rundt etter Mester Gunnar, men hun så ham ikke ennå. Der var Mester Øystein som hadde brennemerket Kasi og hans frie ledsager Fru Margrethe. Og i sofaen satt Fru Caroline som hadde hjulpet til å straffe Anna en gang sammen med Ingvild, Mester Øystein sin slavepike. Anna grøsset, hun kom ikke til å glemme den straffen med det første. Flere og flere gjester kom, noen av dem kjente hun, andre ikke. Mester Jens hadde ofte vært gjest hos Mester Gunnar, visste Anna. Fru Trine var en Panter-kvinne, en kvinne som var del av Gorean-livsstilen, men nektet å la en mann styre over seg. Ylva og Vesla var Mester Jens sine slaver, men det var også mange Anna ikke kjente. 25 gjester kom etter vert, Frie og slaver, og Annas håp om å se mannen hun elsket igjen sank, men så endelig ringte det på døren igjen, og Anna løp for å åpne. Utenfor stod Gunnar. Han overså henne først og så mot Mester Pål. «Beklager bror, jeg fikk et flatt dekk og måtte stoppe for å skifte det.» Mester Pål nikket at han godtok unnskyldningen. Så snudde Gunnar seg mot Anna, og hun følte at hun smeltet, hun hadde lengtet så etter å ha de øynene på seg, lengtet så etter å se ansiktet hans igjen. «Anna, så godt å se deg igjen. Har du det bra?» spurte Gunnar. «Ja Mester, Anna har det bra,» svarte slavepiken høflig. Så gikk Gunnar inn i rommet for å snakke med de andre Frie. Det hadde vært så få ord, og de hadde vært så dagligdagse, men de hadde fylt Anna med en så overveldende glede at hun trodde hun kunne fly bortover gulvet. Selskapet gikk ikke helt problemfritt. Mester Pål hadde invitert noen venner av seg som var BDSM-folk, og det ble en liten kulturkrasj mellom dem og Goreanerne. En av dem, Mester Håkon, hadde med seg en veldig søt ung kvinne, Tinzel. Hun kalte ham for Mester og oppførte seg som en slave. Men når en av Gorean-mennene la hånden sin på de fine brystene hennes og slo Tinzel når hun trakk seg tilbake, og jenta slo igjen, så måtte Mester Pål høflig forklare at Tinzel ikke var en slave, hun var eid av Mester Håkon ja, men tjente bare ham og kunne regnes som hans frie ledsager. Unnskyldninger ble gjort, og middagen fortsatte, men det var litt spenning mellom Goreanerne og BDSM-folkene. Alt i alt imidlertid, så var middagen koselig. Slavene serverte, og i mellom retter spiste de godt ved sitt eget bord på kjøkkenet. Anna ble kjent med fleste av de andre slavene. Hyggelige jenter. Blant annet Silla som var kjærlighetsslaven til en mann som kanskje ikke kalte seg Gorean, men som godt kunne ha vært det. Og Ingvild som drev en tatoveringsjappe sammen med sin Mester. Maten var nydelig, selskapet hyggelig, og alt var som det skulle være. Etter middagen samlet alle seg i stuen. Slavene løp til og fra med drikkevarer, godterier og kaker. Anna hadde nettopp satt fra seg en skål med frukt da hun ble brukt første gangen den kvelden. En mann hun ikke kjente, som bare tredde en kondom på kuken sin og bøyde henne over et lavt bord og kjørte kuken til bunns i fitta hennes. Anna måtte stoppe seg selv for å få tårer av skam i øynene. Hun var ingenting for denne mannen, bare et hull å ta nytelse i fra. Mannen knullet henne hardt i noen minutter, gryntet da det kom for ham, og slapp kondomet ned på gulvet for Anna å rydde opp. Anna plukket opp kondomet og sprang så fort som de høye hælene på skoene hennes tillot henne ut på kjøkkenet. Hun hatet å bare bli brukt som en gjenstand, men noe i henne likte det også, likte å bringe nytelse til de Frie, samme hvor mye skam det ga henne. Da Anna kom tilbake fra kjøkkenet, hørte hun skrik inne i stua. Nysgjerrig gikk hun dit. Ja, hun visste at nysgjerrighet ikke passet seg for en kajira, men hun klarte ikke å la være. Det var Tinzel som skrek, fant Anna ut. Og slavepiken gjorde store øyne når hun fant ut hva som skjedde med henne. Tinzels hender var blitt bundet på ryggen hennes. Hun satt oppå Mester Pål som lå på gulvet med den store kuken sin inne i fitta. Tinzels Mester, Håkon, satt på huk ved siden av de to, hele hånden hans var inne i Tinzels anal, og han gjorde bevegelser som om han gned Mester Pål sin penis gjennom hudveggen mellom tjeneren sin sin fitte og bakende. Dette var tydelig smertefullt for Tinzel, og hun skrek og bad tynt om å få slippe. Mester Pål stønnet vellystig. «Som du ser, Pål, så er Tinzel vel trent, selv om hun ikke gir seg til andre menn enn de jeg beordrer henne til,» sa Mester Håkon. Pål nikket. «Jeg kan se det, meget imponerende, kanskje jeg må lære mine egne jenter å gjøre dette.» «Det kan være meget behagelig, ja,» sa Mester Håkon. Så sa ikke de to mennene noe mer. Mester Pål brølte i vellyst da han kom, Tinzel gråt sårt i smerte, og Mester Håkon hvisket trøstende ord til henne. Anna løp for å hente et fat med varmt vann, hun visste at Mester Håkon nok ville ønske å vaske hendene sine, og det var en slave sin plikt å tjene så godt de kunne, selv uten å ha blitt gitt noen ordre. Mens hun fylte i fatet, ba Anna en stille bønn om at Mester Pål ikke skulle ønske å trene henne og de andre på den måten, hun ville ikke ha en hånd i analen sin, men det håpet ble knust fort. Anna gikk tilbake til stuen og knelte foran Mester Håkon med det varme vannet. «Hvis du ønsker å vaske deg, Mester,» sa hun. Håkon nikket og vasket hendene grundig med såpe og vann. «Takk, unge frøken.» Mester Pål hadde satt seg opp i sofaen igjen. «Kanskje du vil prøve å gjøre det som Tinzel gjorde, Anna?» sier han og ser på slaven sin med et intenst blikk. Anna svelget tungt. «Hvis det behager Mester,» svarte hun hviskende. «Ja, det behager meg, men jeg er alt tilfredsstilt,» sa Mester Pål, han kunne være litt sadistisk, og det kom frem i stemmen hans nå. «Mine gjester, jeg har tenkt til å begynne å trene min slave Anna i, hva skal vi si, en ny kunst. Noen som vil hjelpe med dette? Det ville være stort satt pris på.» Anna begynte å skjelve. Hun var redd, hun husker Tinzels skrik. Anna kaster et blikk på jenta. Hun satt nå og spiste en kake og virket helt i orden, men allikevel… «Jeg vil gjerne hjelpe til. Det du tenker på ser interessant nok ut, Pål.» Anna så mot gjestene, hvem hadde snakket? Hjertet hennes hamret raskere i brystet da hun så hvem det var: Gunnar. Plutselig spilte det ingen rolle at noen skulle stikke en hånd i analen hennes lenger, hun skulle få ha Mester Gunnar sin pikk inne i seg igjen, hun kunne gå gjennom all slags lidelse for det. Mester Gunnar trakk ned buksene og la seg ned på gulvet. Han var tydelig opphisset, for den vakre kuken hans stod rett opp. Den var ikke så stor som Mester Pål sin, men den var velformet og flott. «Ri ham!» beordret Mester Pål. Anna trengte ikke å la seg bed to ganger. Enda så flaut hun synes det var å bli brukt slik foran andre, og enda så redd hun var, så overskygget lysten alt. Hun ville føle Mester Gunnar inne i seg igjen, det var alt som betydde noe. Ivrig skrevde Anna over Gunnar og satte seg på ham. Hun stønnet høyt da hans vakre manndom sank til bunns i henne. «Hun er ei kåt lita tispe,» sa Mester Øystein til noen. Anna rødmet, flau over å bli omtalt slikt. Men kroppen beveget seg av seg selv. Opp og ned, opp og ned, mens musklene i fitta hennes masserte Mester Gunnar sin kuk. Gunnar lukket øynene og nøt. «Ok, det er ok. Anna, bøy deg forover,» sa Mester Pål hardt. Anna adlød nølende, alt hun ville var å gi Mester Gunnar nytelse, men hun visste at hun ville bli pisket hvis hun var ulydig, så hun lente seg fremover og hvilte hodet mot Mester Gunnar sitt bryst. Hjertet hans slo raskt, han var opphisset, og Anna håpet at noen av de slagene var for henne, men hun turde ikke si noe. Det var Tinzel som skulle fiste Anna, viste det seg. Anna var lettet, den andre kvinnen hadde mindre hender enn hennes Mester, men dette kom allikevel til å bli vondt. Og med en kuk dypt i fitta var rompehullet hennes enda trangere enn vanlig. Tinzel smurte inn hånden sin med glidemiddel, og Anna kvapp da hun følte den kalde, glatte vesken mot analen sin. Når hun var godt smurt inn, begynte Tinzel å føre først en finger inn i Annas rompehull, så to. En stund fingerpulte henne med to fingre. Dette var ikke vondt, det var faktisk ganske godt. Og kombinert med varmen fra Mester Gunnar og de sterke armene hans rundt seg, så begynte Anna å slappe av. Så kom den tredje og fjerde fingeren. Dette kombinert med penisen i fitta var for mye, og Anna begynte å klynke, det var vondt. «Så så, bare slapp av, Anna, det går så bra så,» hvisket Mester Gunnar til henne ømt. Anna slappet litt av, og Tinzel presset inn tommelen. Hun jokket fingrene litt inn og ut av Anna, og slavepiken hulket svakt i smerte. Så begynte Tinzel å føre hånden mer opp i Annas anal, og hulkende ble til skrik. Tinzels hånd var kanskje liten, men den var allikevel enorm i forhold til andre ting Anna hadde hatt der oppe før. Hånden gled opp til knokene, den tykkeste delen, og Anna hylte i smerte. «Nei! Nei! Vær så snill, det er så vondt… jeg takler det ikke. DET GJØR VONDT!!!» Anna vred seg. Dette var kanskje det mest smertefulle hun hadde vært med på. «Bare fortsett,» sa Mester Håkon, og Tinzel ignorerte Annas skrik og presset hånden videre. Gunnar holdt Anna tettere mot seg og hvisket søte ord til henne, det hjalp, men de var fortsatt vondt, så ufattelig vondt. Etter mye pressing og lirking fikk til slutt Tinzel hånden inn. Annas anal føltes som om den brant. Tinzel lot Anna få noen minutter til å venne seg til hånden der inne. Så begynte hun å massere Gunnar sin kuk gjennom den tynne membranen som skilte Annas to brukshull. Tinzel hadde korte negler, så Anna ble ikke skadet, men hun kunne ikke bestemme seg om dette var mer eller mindre smertefullt enn når hånden var gått inn. Anna skrek seg hes, så ble hun bare liggende og hulke på Mester Gunnar sitt bryst mens kroppen hennes ble brukt. Mester Gunnar stønnet vellystig og støtte inn og ut i takt med Tinzels bevegelser. Smertene ble så ille at Anna besvimte. Hun våknet først da Mester Gunnar brølte og kom inne i henne. Hans varme sæd fylte innsiden hennes, og til tross for smerte, så kom Anna også. Orgasmen var smertefull, grusom, men så enormt kraftig. Anna hulket, hun var fullstendig eid, kroppen hennes tente på å gi nytelse til sine Mestre, samme hvor mye smerte hun selv var i. Igjen svartnet det for Anna, og hun følte vare svakt at Tinzel trakk hånden sin ut og forsiktig sjekket Annas anal for skader. Anna merket at hun ble løftet opp og båret ned i kjelleren, til kennelen sin. Hun ble lagt på sengen og bredt over. Så merket hun at noen kysset henne på pannen og hvisket, og Anna åpnet øynene. Gunnar stod der. «Du var flink, Anna, veldig flink. Hvil nå.» Anna sukket, lykkelig over at hennes Mester var der. «Takk Mester… Mester… Anna elsker deg.» Gunnar ble stille noen øyeblikk mens han så på henne. «Og jeg elsker deg, Anna, jeg gjorde en feil da jeg solgte deg, du er min kjærlighetsslave, mer verd for meg enn noe annet. Og jeg skal finne en måte å få deg tilbake på. Sov nå, Anna, sov, og når du våkner, tjen din Mester vel til jeg kan gjøre deg min igjen.» Og med det gikk Mester Gunnar. Anna lukket øynene og sovnet. Hun var så sår at hver bevegelse ga henne lyst til å skrike i smerte. Men det hun følte mest var lykke, lykke over at Mester Gunnar elsket henne. Anna sov trygt hele natten. Drømmene var fulle av Mester Gunnar, og fitta hennes var full av sæden hans. Og hun visste at ordene hans, da han sa han elsket henne, var den beste julegaven hun kunne få.