Haikeren på E

Tore sitter i bilen. Veiene glir forbi i en monoton strøm av mørk asfalt og gule gatelykter. Det regner ikke, men det er yr i luften og asfalten er kullsort. Det er halv to om natten, og han er på vei hjem fra seinvakt på sykehuset. Kroppen føles som en gammel, utbrent gjenstand, og øynene er såre etter å stirret inn i skjermer og pasientmapper i ti timer. Han tenker på kona som venter hjemme. Hun sover sikkert, omgitt av dyre puter og en katt som hater ham. Livet deres har blitt en serie av rutiner. Frokost, jobb, middag, sove. Sexen, når den først skjer, føles upersonlig, som noe man liksom må gjøre, ikke noe man VIL gjøre. Raskt, stille og for det meste kjedelig. Han tenker på Trine, den nye sykepleieren på avdelingen. Hun har et smil som varmer, og en måte å la hånden gli mot hans når hun går forbi. Han har lyst, men har aldri turt. Han er ikke den typen. Han passerer Fornebu, og der, ved siden av påkjøringsrampen, står en skikkelse. En haiker. Tore plukker sjelden opp haikere. Å sitte å høre om andre miserable liv og hvor vanskelig alt er, gir ham aldri noe. Men i kveld… i kveld er det helt ok om noen har en historie å fortelle som er tristere enn det livet han selv lever. Det kan kanskje få ham til å føle at alt ikke er bare dritt. At noen andre har det verre enn ham, kan også være en trøst. Han er sliten, lei, og en del av ham lengter etter noe, hva som helst, som ikke er rutine. Han bremser, og bilen stopper med en stille, hvesende lyd. Hun er ung. Yngre enn han hadde trodd. Så vidt passert tyve. Langt, fuktig, lyst hår som glinser i gatelyset, og en kropp som ser ut som den er laget for å bli sett på. Hun har på seg en trang, svart topp som umiddelbart avslører at hun ikke har på seg bh, og et kort skjørt som knapt dekker rumpa hennes. Hun har to store bagger ved siden av seg, og det er noe i måten hun står på, en blanding av tålmodighet og desperasjon, som får ham til å føle en svak trang til å hjelpe. «Trenger du en haik?» spør han. Et tåpelig spørsmål, hun sto med tommelen i været, naturligvis trenger hun haik, hvorfor skulle hun ellers stått med tommelen ut langs motorveien midt på natten? Han merker at stemmen hans høres tøffere og mer bestemt ut enn han hadde tenkt. Hun ser opp, smiler bredt og blottlegger to rader med perlehvite tenner. Øynene hennes er blå, nesten glitrende i det svake lyset. «Ja, desperat sier hun og smiler. «Jeg må komme meg til Drammen.» «Jeg kjører forbi der,» sier han. «Hopp inn.» Hun åpner bakdøren på bilen og hiver baggene i baksetet. Om hun reagerer på barnesetet i midten, så sier hun ingenting. Hun setter seg inn i passasjersetet, og en svak duft av parfyme fyller bilen. Setebeltet klikker på plass med et lavt knepp. Hun snur seg mot ham, og han kan ikke unngå å legge merke til brystene hennes. De er store, nesten for store til å være naturlige. Han burde vite, han har fikset nok pupper i sitt liv til å kjenne igjen et par menneskeskapte når han ser de. Og hennes bryster er utvilsomt skapt av en dyktig kirurg. De presser seg mot den trange toppen, og han kan se de harde brystvortene tydelig mot det tynne stoffet. Han kjenner en umiddelbar og uventet reaksjon i buksa, som om pikken hans plutselig våknet fra en dvale. «Takk,» sier hun. «Jeg heter Sara.» «Tore,» sier han og fokuserer på veien. «Hvorfor står du ute og haiker så sent?» «Kjæresten min og jeg slo opp,» sier hun, og stemmen hennes er flat, uten følelser. «Han kastet meg ut. Nå er jeg på vei hjem til foreldrene mine.» «Å,» sier Tore. «Det var leit å høre.» Sara ler, en kort, bitter lyd. «Det er ikke så farlig. Han var en dust uansett.» De kjører i stillhet et øyeblikk, bare lyden av hjulene mot asfalten og den lave musikken fra radioen bryter stillheten. Tore kan kjenne blikket hennes på seg, et intenst, granskende blikk som får det til å prikke i kroppen. «Du ser sliten ut,» sier hun. «Det har vært en jævlig lang natt,» sier han. «Hva jobber du med?» spør hun. «På sykehus» før han legger til: «Kirurgisk avdeling.» «Og du?» «Barnehage» Tore snur seg og ser på henne. «Heldig barn» glipper det ut av ham, og han kjenner at han blir varm i ansiktet. Han mente ikke å si det. Hun ler en lav, klingende latter, men sier ingenting, la kommentaren forbigå i stillhet. «Er du gift?» spør Sara og nikker mot hånden hans på rattet, hvor gifteringen er godt synlig.. «Ja,» sier han. «Tre barn. En katt. Hele pakken.» Sara ler igjen. «Lykkelig?» Tore ser på henne, ser på det lurt, frekke smilet hennes. Lurer et øyeblikk på om det ligger noe mer bak. «Noen dager,» sier han. «Andre dager… ikke fullt så mye.» «Sånn tror jeg alle har det,» sier hun og lener seg nærmere. Han kan kjenne varmen fra kroppen hennes, kan se de små, fine hårene på armene hennes. «Du vet, livet er ikke over, selv om man gifter seg.» Tore kan ikke unngå å smile. «Det er mulig, men noen ganger føles det definitivt ut som om det er det.» Hendene hans griper hardere om rattet. «Det er ikke det,» gjentar hun og legger hånden på låret hans. Det rykker til i Tore og Teslaen gjør et lite buks fremover. Hun ler, hun merker utvilsomt reaksjonen hans. Hun trekker til seg hånden og lener seg tilbake i setet. Ertende stryker hun seg over maven og lar hendene gli over brystene. Tore forsøker å fokusere på veien foran ham, men kan ikke unngå å se hva som skjer ved siden av ham. Hun sier ingenting, bare stryker seg over brystene, klemmer om puppene med hele hånden, før hun lager små sirkler om brystvortene med fingertuppene. Igjen ler hun lavt, vet at han ser alt, selv om han forsøker å se en annen vei. Hun er muligens ung, men ikke yngre enn at hun vet hvilken effekt hun har på menn. «Jeg liker eldre menn. «Hun lar det henge litt i luften i noen sekunder før hun fortsetter: «De vet hvordan de skal tilfredsstille en kvinne.»  Stemmen hennes er lav, sensuell, og Tore kjenner hvordan det strammer seg i underlivet. Sitter den lille tøsen ved siden av ham og legger an på ham? Han kan knapt tro det. Slikt skjer ikke i den virkelige verden. Slikt skjer kun i dårlige pornofilmer. Hånden hennes legger seg på låret hans igjen og hun stryker sakte oppover benet hans. Den lette berøringen og varmen fra huden hennes får ham nesten til å stønne og han kjenner hvordan pikken hans reagerer umiddelbart. Han prøver å konsentrere seg om veien, alt ved dette er fullstendig feil, han prøver å tenke på pasienter og regninger og alt annet som kan få ham til å roe seg ned, men det er umulig. Alt han kan tenke på er hånden hennes på låret hans, og de harde brystvortene som er synlige gjennom toppen hennes. Hånden hennes stryker videre oppover låret hans og blir liggende mellom bena hans. Fingrene hennes griper om lemmet hans, klemmer prøvende på den. «Du er hard,» hvisker hun, og han hører den ertende, nesten lattermilde undertonen. «Tenner jeg deg?» Han svarer ikke, bare ser rett ut i mørket fremfor seg. Hånden hennes stryker opp og ned langs pikken hans, nesten som hun runker ham gjennom buksa. Hvert eneste fiber i kroppen hans skriker etter å ta tak i henne, etter å stoppe bilen, etter å… ta henne. Knulle henne hardt, vise at han er mann med stor M, at det er han som bestemmer. Isteden kremter han og sier: «Vi er nesten fremme,» han hører sin egen stemme som om den er langt borte, hes og nesten ugjenkjennelig. «Jeg vet,» sier hun lavt og han kjenner hvordan fingrene hennes åpner den øverste knappen på buksa hans. Den andre hånden hennes som trekker ned glidelåsen. Fingre som finner veien på innsiden av buksa hans og tar tak rundt pikken hans, runker ham og en fingertupp som glir over kukhodet. Han kan stoppe henne, men han klarer ikke, vil ikke. «Har du noensinne blitt sugd i 100 kilometer i timen?» spør hun. Han rister på hodet, stoler ikke på sin egen stemme. Med et pinger det i det hun løsner sikkerhetsbeltet og bøyer seg over fanget hans. Hendene hennes vipper frem pikken hans og med et kjenner han de varme leppene sine omfavne pikken sin. Beveger seg opp og ned langs skaftet, han kjenner hvordan hun tar ham langt inn i munnen, suger ham forsiktig, så raskere, ivrigere. Den jævla pingingen som varsler at noen ikke har på sikkerhetsbeltet er det eneste som bryter stillheten. Han bremser ned og svinger av ved Liertoppen. Kjører sakte inn på en rasteplass. Lengst inne står en lastebil parkert for natten. Han bryr seg ikke, om det er noen i den, så sover de garantert. Han stopper bilen et stykke unna og slår den av. Lener seg tilbake og lar seg selv fokusere på å nyte en deilig avsugning av en ung villig kvinne. Munnen som beveger seg opp og ned langs skaftet, fingrene som beveger seg nedover og stryker over ballene hans. Han stønner høyt og som om det var et signal stopper hun. Hun smiler bredt, ser på ham, samtidig som hun runker ham. Med et slipper hun ham og åpner døra. Med et smil sier hun: «Kom.» Tore åpner sin egen dør, trekker på seg buksa med skjelvende fingre og går ut til Sara. Hun står foran bilen, ser på ham et sekund, før hun aker seg opp på panseret. «Nå synes jeg du skal slikke fitta mi» Hun løfter bena og trekker av seg truse og blir liggende med skjørtet som en bylt rundt livet og spredte ben. Tore ser at hun er helt glattbarbert nedentil. Han stiller seg mellom bena hennes, tar tak rundt lårene og trekker henne mot seg, før han dykker ned mellom lårene. Begraver ansiktet mellom lårene hennes. Nå er det hans tur. Klitten hennes er hard som en hard ert mot tunga hans, og han nyter å kjenne hvordan det rykker til i kroppen hennes når han lar tungen sirkle rundt den i raske, små sirkler. Hun stønner og han flytter en hånd. Lar fingertuppene gli nedover sprekken, finner åpningen og presser to fingre inn i henne. Kroppen hennes spenner seg, og han begynner å knulle henne med to fingre, samtidig som han fortsetter å bruke tunga på henne. «Å, ja, sånn, fortsett, knull meg med fingrene dine.» Stemmen er lav men bestemt. Tore finner G-punktet hennes, presser hardt mot det og merker hvordan hele kroppen hennes krummer seg. Han skifter rytme, fokuserer på G-punktet hennes, rytmiske bevegelser. «Å, Gud, hva, hva er det du gjør,» hører han henne stønne. han fortsetter, kjenner hvordan fitta hennes strammer rundt fingrene sine, hører hvordan lydene endrer seg i det hun ikke klarer å holde igjen. I det han trekker fingrene sine ut av henne, fosser det squirt ut av henne, det renner nedover panseret og drypper ned på bakken. Hele henne står i bue og i det han presser to fingre inn i henne igjen, skriker hun ut, ikke i smerte men i ren uforfalsket nytelse. Han knuller henne hardt med fingrene og i det han trekker ut fingrene kommer det en ny foss som renner ned mellom bena hennes. «Hva i hel…» Hun rekker ikke å si mer før fingrene hans er dypt inne i henne igjen og tvinger henne til å komme en gang til. Han trekker henne på bena. Hun er ustødig, og han er et øyeblikk redd for at hun skal falle, men snur henne rundt og bøyer henne over panseret. Presser brystet hennes mot panseret, før han tar tak i håret hennes og trekker hodet hennes bakover, samtidig som han trekker buksa ned med den andre hånden. Han står tett opp til henne, pikken hans presser mot fitta hennes, lar henne kjenne hvor hard han er. «Var det pikk du ville ha?» «Ja, knull meg, fyll ungfitta mi med pikken din, vær så snill.» Det er alt han trenger å høre. I et eneste langt støt presser han pikken inn i henne. Hun gisper og han blir stående helt stille i noen sekunder, lar henne venne seg til følelsen av pikken sin. «Hva sa du?» «Knull meg!» Hun nesten roper det ut, desperat og kåt. Han begynner å bevege seg, raske harde støt, nesten helt ut, for så å presse kuken rett til bunns igjen. Ballene hans dasker mot klitten hennes med hvert eneste støt, og han kjenner hvordan fitta hennes holder hardt om staken hans. «Hardere,» puster hun. «Jeg kommer til å komme igjen.» Tore fortsetter, knuller henne som best han kan og kjenner hvordan trykket bygger seg opp hos han også. «Jeg kommer snart jeg også,» stønner han frem mellom sammenbitte tenner i det han strammer grepet i håret hennes og trekker hodet hennes lenger bakover. «Ja, kom sammen med meg, sprut i fitta mi.» Han lar det står til, støter hardt inn i henne, kjenner hvordan fitta hennes strammer krampaktig rundt pikken hans, hører stønnene hennes i det hun overmannes av nok en orgasme og kjenner hvordan ballene trekker seg sammen i det han pumper sæden og all oppspart frustrasjon inn i henne. De blir stående slik, stille, kropp mot kropp. Tore nyter følelsen av fitta hennes omfavne pikken hans, han kan virkelig ikke huske sist han kom så hardt. Sakte trekker han seg ut og legger merke til noen dråper sæd som pipler ut av henne og blir liggende på panseret. Han er anpusten og blir stående lent mot panseret ved siden av henne, med buksa rundt knærne. Han ser nedover sin egen kropp og klarer ikke å la være å le. Han hadde ikke sett dette komme. Sara krabber ned og blir stående foran ham. Hun griper tak i den halvstive pikken hans og ser på ham. «Hva ler du av?» Han trekker på skuldrene og slår ut med armen. «Dette… oss… det er galskap.» Sara ler og synker ned på kne foran ham og tar ham i munnen. Hun ser opp på ham, samtidig som hun suger ham ren. «Men deilig galskap,» sier hun med en liten latter, før hun reiser seg opp og trekker på ham buksa. De setter seg i bilen og kjører videre. Tausheten kunne vært trykkende, men den føles bare avslappet. Sara stryker ham over armen og det føles godt. Han stopper ved en bensinstasjon like ved der hun bor. «Takk,» sier han lavt. Sara ser på ham, og det er en varme i blikket hennes som Tore ikke har sett før. «Takk for at du stoppet,» sier hun. «Takk for at du så meg.» Han smiler, et lite, men oppriktig smil, han vet ikke hva han skal svare. Han vet hva han vil, han vet hva han vil si, men vet ikke hvordan. Hun bøyer seg frem mot ham og kysser ham raskt på munnen. Så åpner hun døren og går ut. Han hører bakdøren åpne seg og ser henne bøye seg inn i bilen og ta baggene sine. Brått glipper det ut av ham: «Kan jeg se deg igjen?» Hun ler en lav klingende latter. «Hvem vet hva fremtiden bringer.» Hun nøler. «Hva er telefon nummeret ditt?» Han gir henne det og ser henne taste noe på telefonen. Sekunder senere pinger det i lomma hans. Et ord. «Hei.» Hun blunker til ham og lukker døren. Han blir stående og se etter henne når hun går bortover veien. Usikker på hva han skal gjøre nå, men ganske sikker på at livet aldri vil bli helt det samme igjen.