Maskeradeball

0:001.0x Luften i den gamle herregården er tykk og nesten fysisk, en deilig, kvalmende blanding av eksotisk parfyme, svette og en ren, umettet lengsel som henger i rommet som en usynlig tåke. Ronja føler seg som en smugler som har kommet seg inn i et hemmelig rike, et rike der reglene fra den virkelige verden ikke lenger gjelder. En venninne, med et mystisk smil, hadde gitt henne det svarte, satengkortet. «Dette er ikke en fest, Ronja. Det er en frigjøring,» hadde hun hvisket. Nå, når hun går gjennom de massive eikedørene, forstår hun hva hun mente. Her, i de storslåtte salene med krystallkroner som kaster et varmt, gyldent lys over scenen, er alle anonyme. Kvinner i slående, fargerike kapper og intrikate masker, menn i elegante, mørke kapper og enkle, men dominerende, svarte masker. Ingen kjenner noen. Friheten er en svimlende rus, en følelse av å kunne kaste av seg alle roller og bare være. I den største salen spiller et band en dyp, pulserende rytme som får selve luften til å vibrere. Folk danser tett, kroppene gnisser mot hverandre i en silkemyk, sensuell bevegelse som er mer forførende enn noe kyss. Men dette er bare forspillet, en appetittvekker. Ronja følger strømmen av mennesker gjennom en skjult dør i veggen bak et tungt, fløyelsaktig forheng. Bak døren venter en annen verden, et stort, åpent rom mykt opplyst av tusenvis av stearinlys og farget belysning som skaper lune, mørke kroker. Her er det ikke et dansegulv, men et landskap av madrasser, puter og silkepledd. Og overalt, i grupper, par og alene, har folk sex. Lyden er en symfoni av stønn, pust og dempet latter. Det er ikke vulgært eller aggressivt, men en feiring av ren, ukomplisert nytelse. Ronja står i døren, lamslått og fascinert, og kjenner en umiddelbar, deilig varme spre seg i underlivet. Hennes blikk vandrer, og plutselig fester det seg på et par som står litt for seg selv, ved et lite bord med isbøtter og champagne. De utstråler en rolig selvsikkerhet som er magnetisk. Kvinnen er kledd i en kappe av dyp, purpurfarget fløyel som fremhever en slank, elegant figur, og masken hennes er av sølv og emalje, og gir henne et udødelig, gudinnelignende utseende. Mannen ved siden av er høy og bredskuldret, kledd i en enkel, svart kappe, med en maske som dekker hele overdelen av ansiktet, og gir ham et mystisk, farlig utseende. De holder hender, og det er en intens, elektrisk kjemi mellom dem som er umulig å overse. De ser på henne samtidig, og kvinnen løfter et champagneglass mot henne i en stille, utfordrende invitasjon. Hjertet hennes slår hardere, en hurtig trommevirvel mot ribbeina. Hun går mot dem, beina føles lette, nesten vektløse, og hun beveger seg med en selvsikkerhet hun ikke visste hun hadde. «Ser ut som dere har det gøy,» sier hun, og stemmen hennes er lav og litt hes. «Vi har det,» sier kvinnen, og stemmen hennes er som fløyel, dyp og varm. «Bli med oss.» Ronja setter seg, og stillheten som følger er ikke aktsom, men ladet med forventning. De ser på henne, og hun ser på dem, og maskene deres gir henne en uventet mot, tør å være mer direkte, mer frekk. «Så hva er historien deres?» spør hun. «Vi er historien du vil at vi skal være,» svarer mannen, og det er et glimt av lekenhet i øynene hans. Kvinnen rekker ut en hånd, legger den på Ronjas nakne kne. Kappen hennes har en dyp kløft, og huden hennes er silkemyk mot Ronjas. Ronja kjenner et elektrisk støt som går rett til fitta hennes. «Hva ser du etter her, Ronja?» spør mannen, og lener seg nærmere, så hun kan kjenne duften av hans parfyme, noe krydret og maskulint. «Jeg ser etter et øyeblikk,» svarer Ronja, og stemmen hennes er knapt en hvisking. «Et øyeblikk uten fortid og fremtid.» Kvinnen stryker henne sakte oppover innsiden av låret, og Ronja kjenner hvordan fitta hennes blir våt, hvordan hun må klemme lårene sammen for å dempe trangen. «Det tror vi vi kan hjelpe deg med,» hvisker kvinnen. De reiser seg, og Ronja følger etter, som i transe. De leder henne bort til en ledig plass på et stort, mørkerødt fløyelspledd, litt unna de andre, men fortsatt i syne av hele rommet. De hjelper hverandre med å ta av seg kappene, og Ronja gisper. Kroppene deres er som skulpturert. Kvinnen er slank og elegant, med små, perfekte bryst og en flat, stram mage. Mannen er en klassisk atlet, med brede skuldre, en stram brystkasse og en markert V-form som leder ned mot en perfekt, hard pikk. De tar av Ronja kappen og den ene skulderløse toppen hun har under, og hendene deres er overalt, de stryker, utforsker, lærer kroppen hennes å kjenne. Ronja legger seg ned på pleddet, og de legger seg på hver sin side. Kvinnen, som Ronja kaller Gudinnen i hodet sitt, kysser henne. Det er et mykt, utforskende kyss, helt annerledes enn å kysse en mann. Leppene hennes er mykere, og det er en annen type tålmodighet, en annen type nysgjerrighet. Samtidig kjenner Ronja mannen, som hun kaller Mysteriet, kysse seg nedover halsen hennes, over brystene. Han tar en av brystvortene hennes i munnen, og suger hardt, og en skarp, deilig smerte går gjennom henne. Hun gisper inn i Gudinnens munn når Mysteriets hånd finner veien ned til fitta hennes. Han glir en finger inn i henne, så to, og hun er så våt at han møter nesten ingen motstand. Han fingerpuler henne sakte, methodisk, og bruker tommelen til å stryke clitten hennes i takt. Hun er i himmelen, fanget mellom to mennesker, to sanser, to verdener av nytelse. Hun vil ha mer. Hun vil ha alt. Hun bryter kysset med Gudinnen, dytter henne forsiktig ned på ryggen og stiller seg over ansiktet hennes. Hun ser ned på den elegante kroppen hennes, på de små, perfekte brystene, og hun kjenner en bølge av lyst. Hun senker seg ned, og gisper lavt da Gudinnens tunge finner veien til clitten hennes. Hun rider ansiktet hennes, nyter følelsen av hennes munn og tunge, mens Mysteriet nå stiller seg bak henne. Ronja kjenner hodet på pikken hans mot åpningen sin, og med et langt, langsomt støt glir han inn i henne. Hun er full, fylt opp fra begge ender, og følelsen er overveldende, en intens, deilig press som får hele kroppen hennes til å gispe. De finner en rytme, en perfekt, primitiv dans. Gudinnen slikker henne, Mysteriet knulle henne, og Ronja er sentrum i det hele. Hun ser seg rundt i rommet, ser de andre kroppene i ulike stillinger, hører lydene av deres nytelse, og alt blir en del av hennes egen opplevelse. Hun kjenner hvordan en orgasme bygger seg opp, ikke som en bølge, men som et jordskjelv som starter langt nede og jobber seg oppover. Det føles som om hele kroppen hennes er i ferd med å sprekke, en eksplosjon av ren, rå energi. Hun kommer med et høyt, skingrende skrik, et skrik som ikke er av nytelse, men av ren, overveldende overlevelse. Mysteriet fortsetter å knulle henne gjennom orgasmen hennes, lar henne nyte den til fulle, før han trekker seg ut med en våt lyd. Ronja snur seg rundt, får Gudinnen til å stå på alle fire, og stiller seg bak henne. Hun ser på den perfekte, rumpa hennes, på den glatte, barberte fitta hennes, og hun kjenner en ny trang. Hun bøyer seg ned og slikker henne, smaker på den søte, salte saften. Mysteriet stiller seg foran Ronja, og hun tar pikken hans i munnen, smaker på sin egen fitte på ham. Ronja fingerpuler Gudinnen, mens hun suger Mysteriet, og hun kjenner hvordan en ny orgasme bygger seg opp, denne gangen dypere og mer intens. Mysteriet kommer i munnen hennes, og hun svelger, en salt, deilig smak. Samtidig kommer Gudinnen, og Ronja kjenner hvordan fitta hennes klemmer seg rundt fingrene hennes i en hard, ukontrollert krampe. De ligger der i en haug etterpå, pusten deres er den eneste lyden, en ujevn, rytmisk lyd i det stille rommet. Kroppene deres er dekket av svette og hverandres væsker. Ingen sier noe. Hva er det man sier etter noe sånt? De ligger der i en stille, tilfredsstillende ro, og lytter til lydene av de andres nytelse rundt seg. Etter en stund reiser de seg, stillhet og kledd seg i de elegante kappene sine, maskene er fortsatt på plass. De ser på hverandre, og det er en stille, felles forståelse mellom dem. De nikker til hverandre, et enkelt, men meningsfylt farvel. Så snur de seg og går hver sin vei, tilbake ut i den anonyme folkemengden. Ronja står alene igjen, og ser dem forsvinne. Hun vet ikke navnene deres, har aldri sett ansiktene deres. Hun vet bare at hun har delt noe med dem, et øyeblikk av ren, ukomplisert fantasi som hun vil ta med seg for alltid. Hun smiler under sin maske, og går for å finne neste eventyr. Tagger 284 Lesetid: 6 minutter