Morgenmøtet

Av og til har man sånne hverdagsflørter som lyser opp dagene. Det er kanskje til og med drøyt å kalle det en flørt. Sånn var det med Katrine. I lang tid visste jeg ikke engang navnet hennes. Vi leverte bare barn i barnehagen samtidig hver morgen annenhver uke. Først registrerte jeg henne bare som ei søt dame, men oftere og oftere begynte jeg å legge merke til henne, og sakte, men sikkert ble hun et lyspunkt i starten av dagen. Hun var nok en del eldre enn mine 29 år. Kanskje rundt 40? Det spilte for så vidt veldig liten rolle. Hun var flott. Et smilende ansikt med knallblå øyne, omkranset av litt viltert, krøllete hår. Etter hvert som dagene gikk og blikkene etter henne ble lengre, begynte jeg å studere kroppen hennes litt mer også. Den sto virkelig i stil med det runde, smilende ansiktet. Middels store pupper som av og til ble pent fremhevet av en tettsittende genser, og ei flott, formfull rumpe under ganske trange jeans. Ikke at jeg kledde av henne med øynene. Det var bare blitt et lite lyspunkt i hverdagen å få et stort smil, et «hei» og muligheten til å se litt på henne. Jeg er egentlig ikke den dama som legger spesielt merke til eller husker pene eller sjarmerende menn jeg møter, så i selskap med venninner har jeg fint lite å bidra med på den fronten. Jeg er godt gift og har et flott liv med mann og tre barn. Men i det siste har det vært en mann som har fått hjertet mitt til å slå noen ekstra slag. Jeg ser ham hver morgen jeg har tidliguke og leverer minsten i barnehagen på vei til jobb. Han er tydeligvis et A-menneske som meg, en som klarer å ofre et smil og si hei om morgenen. Det er så koselig. Han er kanskje ikke noen gresk gud eller modell. Han er mer barsk. Han har tredagersskjegg og jobber tydeligvis med noe håndverkerrelatert, for han kjører en stor varebil med firmareklame på og har halvmøkkete arbeidsklær. Men han smiler til meg med øyne som gnistrer av en slags uskyldig sjarm. Jeg tror egentlig bare han er snill og helt uskyldig vil si hei, men det gir meg en kribling i kroppen som det er utrolig lenge siden jeg har kjent. For noen måneder siden, i tussmørket en småkald oktobermorgen, sto bilen hennes på parkeringa da jeg kom for å levere guttungen. Det var første gangen jeg kan huske at det kriblet litt ekstra i kroppen bare av å vite at jeg skulle få se henne. Inne i gangen møtte jeg henne, like smilende som alltid. Etter å ha sagt ha det til guttungen er det tradisjon å gå rundt hjørnet på bygget og vinke inn gjennom ruta til ham og de andre faste «tidligbarna» som sitter rundt bordet og spiser. Da jeg snudde meg for å gå rundt hjørnet igjen og ned til bilen, kom hun løpende i full fart fra den andre siden. Begge skvatt nok like mye. Hun skled på en liten islagt sølepytt, og på et eller annet vis klarte jeg å ta imot henne og holde henne på beina. Jeg kjente lukten hennes og håret hennes mot ansiktet da hun smøg seg forbi meg. Begge lo litt brydd og begynte å gå hver vår vei, før jeg etter noen skritt stoppet. «Gikk det bra?» Hun sto ved ruta og vinket til sønnen sin før hun snudde seg mot meg og smilte. «Jeg er like hel. Gikk det bra med deg?» Jeg skrøt spøkefullt av at jeg hadde blitt reddet av kort reaksjonstid og sprettballgener, og på vei ned til bilene småpratet vi om hvordan vi ikke kunne la barna vinne et kappløp hver eneste gang. I bilen på vei til jobb ble jeg sittende og riste litt på hodet over meg selv. Smilte av denne «hung-up-en» jeg tydeligvis hadde på ei egentlig vilt fremmed dame, som det eneste åpenbare jeg hadde til felles med var at vi leverte i barnehagen samtidig. De første kilometerne på vei til jobb den morgenen hadde jeg pulsen helt opp i halsen. Det lille sekundet jeg var helt inntil ham, fikk det til å koke i hodet, men det var nok like mye fordi jeg faktisk hadde snakket ordentlig med ham for første gang. Da jeg satte meg inn i bilen og han sa «ha en fin dag, da», kjente jeg at jeg ble helt skjelven i knærne. «Herregud,» sa jeg høyt til meg selv. «Du er 42 år, du er gift, og hver gang du ser ham, blir du ei fnisete fjortisjente!» Men alvorspraten med meg selv hjalp fint lite. Han dukket stadig opp i dagdrømmene mine, og lunsjpausen den dagen ble tilbrakt på kontoret med å google firmanavnet jeg hadde sett på bilen hans. Nå visste jeg i alle fall hva han het og hvem han var. Han hadde blitt alene med sønnen sin da mora til guttungen omkom i ei ulykke bare noen måneder etter at han ble født. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg lagret nummeret hans på mobilen. Det fikk jeg nesten bare dårlig samvittighet av. Men hver tidliguke fram mot jul slo hjertet litt hardere når bilen hans sto på parkeringa, og jeg måtte virkelig anstrenge meg for ikke å bli altfor fnisete hvis vi snakket mer sammen enn bare å si hei. Ukene gikk fort mot jul. Snøen kom først i desember, og jeg så henne fremdeles hver morgen annenhver uke. Like smilende, med de samme gnistrende øynene, men uten flere større redningsaksjoner. Av og til småpratet vi på vei ned til bilene, og jeg håpet det ikke var altfor åpenbart at vi stadig «tilfeldigvis» gikk ut døra samtidig. For det kriblet mer i kroppen hver gang jeg så henne, og egentlig ville jeg jo ha større og større biter av henne. Men jeg hadde sett ringen på høyre ringfinger og ville absolutt ikke tråkke i noe salat. Juleavslutningen for de fleste hallidrettene i idrettslaget skulle være ei overnatting for de større barna i idrettshallen en fredag. Jeg var en slags reservevaktmester i hallen og ble spurt om å være med siden jeg visste litt om det meste på stedet. På lista over arrangementskomiteen var det noen kjente og noen ukjente navn, men på møtet onsdagskvelden før overnattingen satt HUN ved bordet da jeg kom inn. I et lite sekund var jeg tilbake i gangen i barnehagen da smilet lyste opp og øynene glitret. Etter en presentasjonsrunde fikk jeg endelig vite at hun het Katrine. Da jeg hadde sagt ja til å være en av to «vakter» som skulle overnatte i hallen, i tillegg til noen andre foreldre, tok hjertet mitt nesten salto da hun rakte opp hånda og meldte seg som nummer to. Resten av møtet gikk med til å planlegge aktiviteter før leggetid og løse andre praktiske utfordringer. Jeg var neppe den mest deltagende. Det var i beste fall min egen fredagskveld hodet mitt var innstilt på. Jeg måtte snart bare innrømme det for meg selv. Jeg var betatt av ham. Man skal selvfølgelig stå til ansvar for sine egne handlinger, og jeg var definitivt på vei et sted der jeg ikke kunne se utgangen, men det var i alle fall ikke fornuften som hadde fått meg til å rekke opp hånda og melde meg som vakt på overnattingen. Det var begjæret. Jeg MÅTTE bare finne en måte å komme nærmere ham på. Dette var sjansen min, for slik det var nå, kunne det ikke fortsette. Det hadde allerede vært noen tilløp til nestenkatastrofer. Hvis jeg virkelig hadde sagt navnet hans mens jeg hadde sex med mannen min, noe jeg heldigvis bare trodde jeg hadde gjort, kunne det blitt særdeles vanskelig å bortforklare. Konsentrasjonen var vel heller fraværende de to siste dagene på jobb. Heldigvis var det rolige dager, og jeg jobbet stort sett alene. Fint for å dagdrømme om ei smilende dame jeg absolutt var betatt av, ikke fullt så fint for effektiviteten. Hadde jeg ikke innsett det før, var det i alle fall ingen tvil nå. Jeg var betatt av henne. Betatt av væremåten hennes og av den flotte kroppen som jeg for tiden stort sett bare fikk se innpakket i vinterklær. Kvelden med aktiviteter og organisering i hallen gikk utrolig fort. Det ble mye mindre tid til å finne ut mer om ham enn jeg hadde håpet. Han gikk i skytteltrafikk mellom små vaktmesteroppgaver, og jeg ble raskt sjanghaiet av foreldre som trengte hjelp til forskjellige aktiviteter. Men da vi ryddet inn utstyr etter volleyballturneringen, knep jeg ham i å se på rumpa mi mens jeg hang opp nettet. Jeg jublet nesten da reaksjonen hans, idet jeg møtte blikket, var en noe frekkere variant av det vanlige smilet. Klokka var blitt halv tolv, og vi hadde gitt beskjed om at det var en halvtime til lyset skulle slukkes. Jeg gikk i skytteltrafikk mellom lageret og garderober som enten var tomme for papir eller hadde tette vasker. Etter hvert kom hun bort til meg og spurte hvor det egentlig var meningen at vi vaktene skulle sove. Uten å tenke spesielt utspekulert svarte jeg at siden noen av foreldrene skulle sove inne i hallen, hadde jeg blinket meg ut møterommet. Det var omtrent det eneste alternativet dersom man ikke ville tilbringe natta sammen med en sannsynligvis fnisete hall. «Da sover jeg der også,» svarte hun og blunket før hun gikk. Jeg var glad hun snudde seg så fort, for jeg så sannsynligvis ut som en blanding av en OL-vinner og en som nettopp hadde fått et altfor vanskelig spørsmål i et gameshow. Klokka hadde passert midnatt, så jeg gikk inn i hallen og dimmet lyset ned til et minimum. Det var egentlig overraskende stille med nesten 200 ungdommer der inne, men jeg tvilte på at særlig mange sov. Jeg kjente pulsen banke i halsen da jeg gikk fra garderoben etter å ha pusset tennene. Jeg var rimelig sikker på at han ville det samme som meg, men det var også det eneste jeg kunne kalle sikkert. Jeg trakk pusten dypt to ganger før jeg gikk inn og lukket døra bak meg. Han hadde slått av lyset, men ei nødutgangslampe ga et svakt, og kanskje ikke spesielt flatterende, grønt lys i rommet. Jeg gikk mot hjørnet der jeg hadde ordnet luftmadrassen min. Han lå noen høflige meter unna, delvis skjult av det store møtebordet midt i rommet. Jeg sto med ryggen mot ham mens vi spøkte litt om hvor få timer det kom til å «bli sovet» den natta. Pulsen var fremdeles like høy da jeg tok av meg genseren og fant en unnskyldning for å plassere meg slik at han akkurat kunne se meg fra der han lå. Jeg var helt sikker på at han så på meg da jeg tok av meg toppen og buksa. Hjertet hoppet over minst ett slag da jeg sto der i undertøyet og hørte ham si: «Du trenger jo ikke ha det veldig travelt med å krype ned i soveposen.» Vi møttes i et grådig kyss halvveis mellom luftmadrassene. Begjæret vi begge hadde gått og holdt tilbake, var plutselig på full fart ut. Hun dyttet meg bakover mot bordet mens jeg holdt godt rundt rumpa hennes. Dette var ikke tiden for å prate. Begge visste hvor dette var på vei. Jeg lukket øynene da hun rispet meg lett med neglene nedover brystkassen mens hun bøyde seg ned. Det første som ble sagt, var vel egentlig et stønn fra meg da hun dro ned bokseren min og tok meg i munnen. Jeg lente meg mot bordkanten mens hun forsynte seg grådig av meg. Det glitret i øynene hennes da jeg møtte blikket. Hun skjønte nok like godt som meg at det var mer sprint enn maraton hun hadde satt i gang, men hun hadde tydeligvis tenkt å fullføre distansen uansett. Leppene hennes klemte hardere rundt meg, og tunga som lekte med hodet gjorde at jeg kom med et høyt stønn. Hun holdt blikket mitt mens hun slikket meg og leppene sine rene, og øynene hennes lyste av kåthet. Pulsen banket i halsen, og jeg skalv av kåthet da han dro meg opp fra gulvet og satte meg på bordet. Han nærmest rev av meg BH-en og grep rundt puppene mine med den ene hånda mens den andre fant veien mellom beina mine. Og der fant han ei elv. Jeg var så våt, så utrolig klar for ham, og det var umulig å være så stille som jeg burde da han dro stringen min til side. Med den ene hånda fremdeles rundt brystet mitt dyttet han meg ned på bordet og dro av meg stringen. Det ble vanskeligere og vanskeligere å ligge stille, og enda vanskeligere å ikke lage for mye lyd. Men akkurat da ga jeg faen i om noen skulle åpne døra i neste sekund. Jeg kjente orgasmen nærme seg i en vanvittig fart. Det kriblet i hele kroppen, og det føltes som om jeg svevde over bordet. Alt eksploderte. Jeg tror jeg skrek. Jeg hev fremdeles etter pusten da han trakk beina mine lenger fra hverandre og kom tett inntil meg. Vi var begge andpustne, svette og fremdeles sprengkåte. Han holdt rundt rumpa mi og så meg i øynene. Jeg holdt blikket hans, og ut fra ansiktsuttrykket var det ikke vanskelig å se at han nærmet seg. Jeg var ikke langt unna en ny orgasme selv. Og da den kom, samtidig som jeg kjente ham miste kontrollen, svartnet det nesten for meg. Jeg kom til meg selv liggende over henne. Hun så like utslått ut som jeg følte meg. Jeg reiste meg og trakk henne med meg ned på gulvet. Hun sto der og småfrøs, så jeg trakk henne inntil meg og ned under den åpne soveposen. Jeg ble liggende bak henne og strøk henne over magen. Hun presset rumpa mot meg og snudde seg halvveis. «Dette var for deilig til å ikke bli gjentatt,» sa hun med et smil før hun snudde seg tilbake. Jeg tenkte at det var like greit å ikke si noe. Bare ligge der og nyte den varme kroppen inntil min noen timer til.