Rave party

Frida kjenner bassen i brystet før hun hører den. Det er som om hjertet hennes har byttet rytme, synkronisert med de dype dunkene som vibrerer gjennom den rå betongen i den forlatte fabrikkhallen. Tightsen klamrer seg til lårene hennes, fuktig av dans og kroppene som presser seg inntil henne fra alle kanter. Hun har mistet tellinga for hvor mange timer de har vært her, og hun har definitivt mistet Lars og Sofie et sted mellom hovedscenen og den lille baren under den delvis ødelagte trappen. Men det gjør ingenting. Hun har Mats og Daniel, og det er nok. De står presset sammen i en krok ved en ødelagt maskin, noe som en gang har vært industrielt og viktig, som nå bare er en diger klump av rust som står lent seg mot veggen. Daniel ler av noe Mats har sagt, en spøk Frida ikke fikk med seg, og hun ser hvordan latteren hans beveger seg oppover nakken hans, hvordan svetten glimter i det flakkende, blå lyset fra noen neonrør. MDMA-en sitter perfekt nå, ikke den første intense bølgen, men den myke, glødende varmen som gjør alt og alle til noe man vil berøre. Hun har kjent Mats siden videregående, har sett ham gråte over ekskjærester og har spydd i håret hans på nachspiel, men nå ser hun plutselig noe nytt i måten kjeven hans beveger seg på, i spriket mellom tennene når han smiler. «Dere er så jævlig fine,» sier hun plutselig, stemmen hennes høyere enn hun hadde tenkt for å komme gjennom musikken. Begge gutta snur seg mot henne, og hun ser noe i blikkene deres, en gjensidig anerkjennelse av at ja, de er på samme planet nå, den planeten hvor alt er mykt og akseptabelt og nært. Mats rekker ut armene, en åpen invitasjon han ikke trenger å forklare, og Frida går inn i klypa, trekker Daniel med seg. De tre står der i en merkelig gruppeklem, hender på skuldre, på nakker, på hofter, pusten som blander seg i en felles rytme som er raskere enn musikken. Frida kjenner Daniels hjerte banke mot skulderen sin, og Mats sin pust mot øret. Det lukter svette og røykelse og noe søtt, kanskje vape-en til fyren ved siden av. «Dette er perfekt,» hvisker Daniel mot håret hennes, og stemmen hans vibrerer inn i hodeskallen hennes på en måte som får varmen til å samle seg i underlivet hennes. De blir stående sånn, og Frida kjenner hvordan fingrene til Mats har begynt å tegne små sirkler på ryggen hennes, abstrakte bevegelser som likevel føles som spørsmål. Hun lener seg litt mer inn mot ham, og da kjenner hun noe hardt presse seg mot hofta si, noe som får henne til å fnise lavt fordi det er så uunngåelig, så rart og så komisk på samme tid. «Beklager,» mumler Mats, men han flytter seg ikke, og hun føler Daniel trekke seg litt tilbake for å se på dem, på situasjonen, på alt som har forandret seg i løpet av sekunder. Men så ler Daniel, den rare, dype latteren hans som alltid betyr at ting er morsommere enn de burde være, og han lener seg inn igjen, legger haka på skuldra til Frida mens hun fortsatt er klemt inntil Mats. Det er trangt, det er klamt, og noen kaster en ølboks som treffer veggen bak dem med en brak som føles som en del av musikken. «Vi er så forbanna teite,» sier Daniel, og så kysser han nakken hennes, ikke som en venn, men som en som har tenkt på dette lenge. Frida stivner ikke til, hun bøyer seg heller bakover, mot ham, og da ser hun hvordan Mats ser på dem, pupillene hans enorme og svarte i det mørke hjørnet. Han ser sulten ut, men ikke bare på henne, på dem begge, på situasjonen. Hun rekker opp hånden, tar tak i håret til Mats, trekker ham inn, og da møtes leppene hans med hennes i et kyss som smaker av Red Bull og salt. Det er ikke mykt, det er ikke filmatisk, de treffer litt feil i begynnelsen og hun føler tennene hans skrape mot underleppa, men så finner de rytmen, og det er varmt og vått og opprivende på en måte som får knærne hennes til å føles som gelé. Daniel står bak henne fortsatt, hendene hans på hoftene hennes, og hun kjenner at også han har blitt hard, presset mot rumpa hennes gjennom buksen. Hun vil le, hun vil spørre om de har tenkt å gjennomføre dette, men så river Mats seg løs, ser fra henne til Daniel, og spørsmålet blir utalt, men hengende i lufta mellom dem. Daniel svarer ved å dra Frida med seg bakover, inn i mørket bak den store maskinen, og Mats følger etter. Det er et hull i virkeligheten der, en odde av støv og fillete pappplater og en gammel madrass som noen har slept hit for lenge siden. Lyset fra dansegulvet når dem bare som fargeglimt, rødt, blått, grønt, som legger seg over huden deres som olje. Frida setter seg ned på madrassen, og den er kul, fuktig kanskje, men hun merker det knapt nå. Gutta setter seg på huk ved siden av henne, og det er så teatralsk, så latterlig at hun må humre, men så tar Mats ansiktet hennes i hendene og kysser henne igjen, og Daniel legger munnen mot halsen hennes, og latteren blir til noe annet, til en gisping som hun ikke kjenner igjen fra seg selv. Hendene deres er overalt. Mats tar tak i toppen hennes, løfter den av mens han fortsatt kysser henne. Hun har på seg en enkel BH, en sportsgreie som er enklest å bare dra over hodet, og det gjør Daniel, litt klønete, snur den nesten på hodet før den er av. Brystene hennes slippes fri, og den litt kjølige luften får brystvortene til å hardne. Mats trekker seg tilbake, ser på henne, og hun ser ned på seg selv, på dem, på hvordan hun sitter halvnaken mellom to fullt påkledde gutter, på en skitten madrass i en forlatt fabrikk, og det pirrer i magen på en måte som er mer enn bare rusen. «Du er så fin,» sier Mats, og det er ikke noe tull med måten han sier det på, ikke noe kunstig. Daniel har allerede begynt å kysse seg nedover, fra halsen, over kragebenet, og hun legger hodet tilbake mot veggen bak seg, føler betongen kald mot hodet mens Daniels munn nærmer seg brystet hennes. Han tar det ene brystet hennes i hånden, vipper det opp, lar tungen sirkle rundt brystvorten, og hun stønner høyt, men hun bryr seg ikke om noen hører henne. Mats ser på dem, ser på hvordan hun reagerer, og så åpner han buksene sine, trekker opp en hard pikk som er tykk og mørk og står rett opp mot magen hans. Frida rekker ut hånden, tar rundt den, føler pulsen i den, den glatte huden som er stram mot stivheten under. Mats stønner, et dypt, guttural lyd som får Daniel til å se opp fra brystet hennes. Han ser på dem, ser hånden hennes som beveger seg langsomt opp og ned på Mats, og så smiler han, den der rare, seksuelle glisningen hun aldri har sett på ham før, og begynner å åpne buksene sine også. Hun har ikke sett Daniel naken før, hun har sett ham i badetøy, i syden, men nå står han opp, dumper buksene og boxeren, og hans pikk er slankere, lysere, og stikker ut mot henne som en invitasjon hun ikke kan motstå. Hun slipper Mats, bøyer seg frem, og tar Daniel i munnen. Han smaker av salt og såpe, ren svette, og han støtter seg mot den rustne maskinen mens hun suger ham inn, bruker tungen langs undersiden, samtidig som hun griper om pikken hans og runker ham med en hånd. Over henne hører hun Mats som puster tungt, ser hun at han runker seg selv mens han ser på, og det føles ikke rart, det føles naturlig, som om dette er måten venner skal være sammen på når alt annet faller bort. Daniel graver fingrene inn i håret hennes, ikke holder henne fast, bare berører, holder kontakten, og hun beveger hodet sakte, opp og ned, føler ham nærme seg bak i munnen hennes, tyngden av ham. Mats legger seg på kne ved siden av henne, og hun slipper Daniel for å se hva han gjør. Han drar av henne buksene, de er altfor trange, må dras av sammen med trusa i en masete bunke rundt ankelen, og så er hun naken, på en skitten madrass mens to gutter ser på fitta hennes som om den er det vakreste de har sett. Mats legger hånda si mellom bena hennes, stryker langs sprekken, og hun kjenner selv at hun er våt, så våt at det er pinlig. Mats virker bare opphisset av det, han bruker fuktigheten til å smøre seg selv mens han fortsatt ser henne i øynene. «Er dette greit?» spør han, stemmen er litt hes, og hun nikker, nikker så fort at håret flyr, for hun vil ha ham inni seg nå, vil føle pikken hans fylle seg. Han legger seg over henne, støtter seg på albuene, og hun kjenner tuppen av kuken hans presse mot inngangen hennes. Det tar litt tid. De må vri seg til en posisjon som fungerer på den smale madrassen. Hun må bøye knærne, og han må støtte seg mot veggen bak dem. Men så er han inne, og hun nyter følelsen av at han fyller henne. Hun stønner, en lyd som blir borte i bassen fra dansegulvet, og Daniel, som har stått og sett på, runket seg selv sakte, setter seg ned på huk ved siden av hodet hennes. Hun vender seg mot ham, og han beveger seg nærmere, legger pikken sin mot leppene hennes, og hun tar ham i munnen igjen, suger ham mens Mats begynner å knulle henne. Det er rytmen som driver dem. Mats støter i henne i takt med musikken, trenger dypt, trekker seg nesten helt ut før han støter inn igjen så hardt at hun gisper rundt pikken til Daniel. Hendene til Daniel er på brystene hennes, klemmer, drar i brystvortene, og hun føler seg så full, så oppslukt av sanser at hun ikke vet hvor hun slutter og de begynner. Det er varmt. Hun kjenner at hun svetter. Madrassen er klam mot ryggen hennes, og hun kan lukte dem alle sammen, en blanding av parfyme, svette, sex og noe metallisk fra lufta i fabrikken. Daniel trekker seg ut av munnen hennes og ser på Mats, ser på måten han knuller henne, og så spør han, med en stemme som er sprengt: «Kan jeg…?» Mats stopper ikke; han bare nikker, og Frida forstår ikke hva de mener før Daniel beveger seg nedover, legger seg på siden og begynner å slikke henne, samtidig som Mats fortsetter å knulle henne. Hun kjenner tungen hans varm og myk mot klitten. Hun skriker, fordi det er for mye, for intenst. Mats stønner dypere da han føler Daniel så nær, og han endrer rytmen, begynner å knulle henne hardere, raskere, mens Daniel suger på klitten hennes og bruker samtidig to fingre til å massere henne nedentil. Hun kjenner det bygge seg opp i magen, ikke sånn som vanlig, ikke den gradvise økningen, men et raseri, en tsunami som kommer kjapt og brutalt. Hun presser hodet bakover, ser opp på takbjelkene som er høye oppe i mørket, ser på støvet som danser i lysstrømmene fra dansegulvet, og så kommer det, orgasmen som river gjennom henne som en sprengladning. Hun trekker seg sammen rundt Mats, klemmer ham til seg, og han stønner «fucking hell» og støter inn en siste gang, holder seg dypt inni henne mens han spruter. Hun kjenner varmen spre seg inni seg, kjenner ham pulse mens Daniel fortsatt slikker henne, forlenger orgasmen hennes til hun føler seg tom, utmattet og øm. De ligger der i en haug, pustende, svette, og Daniel har ikke kommet ennå. Han sitter på kne ved siden av dem, pikken hans er hard og peker oppover. Mats trekker seg ut, og hun føler sæden hans renne ut av henne. Hun ser på Daniel, på hvordan han ser ut, på behovet i blikket hans, og så rekker hun ut hånden. Hun vil ha ham inni seg også, vil føle ham fylle fitta. Mats ser på henne, spør med øynene, og hun tenker at dette er galskap, at det er for mye, at hun kommer til å angre på alt i morgen, men nå, nå vil hun ha det. Hun nikker, snur seg, legger seg på magen på den skitne madrassen. Den er klam mot brystene hennes, ubehagelig, men så er Daniel bak henne, hun kjenner pikken hans stryke opp og ned et par ganger, før han med et støter mot henne og forsvinner inn i henne. Mats har satt seg opp ved siden av hodet hennes igjen, pikken hans henger slapp nå, blank av sæd og kjønnssafter. Hun vil si noe, noe smart, men så støter Daniel hardt inn i henne, og ordene blir til en uforståelig lyd, en gisping som bare er lyden av henne selv. Daniel finner en rytme, sakte først, så raskere, og det er annerledes enn da Mats knullet henne, det er raskere, hardere, og føles mer rått. Han tar tak i hoftene hennes, graver fingrene inn i huden, og hun kan høre lyden av kroppen hans som dasker mot hennes. Mats lener seg ned, kysser pannen hennes, holder hennes mens Daniel knuller henne bakfra med en økende desperasjon som hun kan høre i pusten hans. «Jeg kommer snart,» stønner han, og hun vil ha det, vil føle ham komme inni seg. Mats tar tak i hånden hennes, leder den til sin egen pikk som har begynt å bli hard igjen, og hun runker ham mens Daniel støter, og det er så mye, så mange hender, så mye kropp. Daniel kommer med et siste støt, og hun kjenner varmen sprute dypt inni seg, føler ham pulse og riste mens han holder seg hardt inni henne. Han blir liggende over henne, tung, svett, og så trekker han seg ut, og hun kjenner savnet umiddelbart. De ligger der i mørket, tre halvnakne venner på en skitten madrass i en forlatt fabrikk, mens musikken fortsatt dundrer utenfor. Daniel setter seg ned, lener seg mot veggen, pikken hans henger slapp og klissete mellom lårene. Mats ligger ved siden av henne, holder rundt henne, og hun legger hodet på brystet hans, hører hjertet hans som har roet seg ned til en nesten normal rytme. «Vi må finne de andre snart,» mumler han, men ingen av dem beveger seg. Daniel fniser, en sliten, lykkelig lyd. «Jeg tror jeg døde litt,» sier han, og Frida ler, føler latteren riste i den ømme kroppen hennes. Hun ser opp på dem begge, på svetten som tørker på pannen til Mats, på måten Daniel har klint hendene sine på buksene sine som ligger i en haug ved siden av madrassen. Hun tenker i et kort sekund at dette kommer kanskje til å føles rart i morgen, at dette er noe de kommer til å måtte snakke om, kanskje unnskylde. Eller kanskje bare le det vekk. Uansett, akkurat nå, i dette øyeblikket, omgitt av blinkende lys og pulserende bass, føles det bare perfekt. Hun tar tak i hendene deres, seks hender som møtes, fingre som flettes sammen. «Dere er de beste vennene jeg noen gang har hatt,» sier hun med myk stemme og smiler. Og akkurat nå mener hun det.