Riksvei

0:001.0x Tom kjører i 80 km/t på riksvei 25, mellom Elverum og Trysil når han ser henne. Hun står ved veikanten med ryggsekk og tommelen ute, iført en for stor dongerijakke og solbriller som er for store for ansiktet hennes. Bladene på bjørke­trærne langs veien har så vidt begynt å gule. Det er den første dagen i august hvor man merker at sommeren snart er over. Han tenker egentlig ikke noe særlig over det, bare at han burde plukke henne opp fordi det er langt til neste busstopp, så han bremser ned og stopper på grus­stripa i veikanten. Hun lener seg inn gjennom passasjervinduet, og han kjenner lukten av sigarett­røyk og noe søtt, kanskje en parfyme som er for sterk for så tidlig på dagen. «Skal du til Trysil?» spør hun, og stemmen er lysere enn han forventet, nesten barnslig. Tom nikker, og hun smiler, et skjevt smil. «Perfekt. Det skal jeg også.» Hun setter seg inn, og han legger merke til at hun har på seg en kort jeansskjørt under jakken. Beina er solbrune, og hun har et lite sår på kneet som ser ut som det er i ferd med å gro. «Jeg heter Nina», sier hun og rekker frem hånden. Hånden hennes er kald, det er ikke lenger like varmt i luften som det var for et par uker siden. «Tom», sier han, og han tenker på kona som venter på hytta, på ungene som sikkert allerede har spist lunsj. Han skulle vært der for en time siden, men han stoppet for å få noe å spise i Elverum, og så gikk det plutselig en time ekstra. Nina setter ryggsekken i baksetet og finner frem en pakke med tyggegummi. «Vil du ha?» spør hun. Han rister på hodet. Hun tygger med munnen litt åpen, og han hører den rytmiske lyden mens de kjører videre. Stilheten i bilen er ikke ubehagelig, men den er ladet, som om noe venter på å skje. «Så du er på vei til familien?» spør hun og peker på bildet han har hengende fra bakspeilet, et bilde av kona og ungene på stranda i fjor. «Ja», sier han. «Hytta. Noen dager med fisking og brettspill.» Hun ler, en lav, rumlende lyd. «Koselig. Jeg skal på matfestivalen. Tre dager med øl, musikk, deilig mat, og ingen som spør hvorfor jeg ikke har ringt mamma på en uke.» Tom smiler, kan ikke la være. Det er noe med henne, en energi som fyller bilen, som gjør at han glemmer at han egentlig burde sendt en melding til kona som helt sikkert venter. De kjører i ti minutter til, og samtalen går lett. Hun forteller om jobben på kafeen i Oslo, om eksen som ikke skjønte at det var over, om hvorfor hun egentlig ikke orket å ta bussen. Han forteller om arkitekt­jobben, om hvordan han begynner å hate å tegne bad på grunn av alle kundene som vil ha marmor fra Italia. Hun ler av vitsene hans, selv de som ikke er så morsomme, og hun legger hånden på dashbordet, fingrene danser i takt med musikken fra radioen. Så legger hun hånden på låret hans. Det skjer så naturlig at han nesten ikke merker det med en gang, bare en lett press mot jeansen, fingrene som beveger seg i små sirkler. Tom stivner til, ser på henne, men hun ser ut vinduet, som om hun ikke gjør noe spesielt. «Nina», sier han, og stemmen hans høres ru ut. «Jeg er gift.» Hun snur seg, og øynene hennes er mørke bak solbrillene. «Det vet jeg», sier hun. «Jeg så bildet. Men du er ikke på hytta ennå, er du vel?» Fingrene hennes beveger seg høyere opp, og han kjenner varmen gjennom stoffet. «Dette er bare mellom oss», hvisker hun. «Ingen kommer til å vite noe. Ingen trenger å vite noe.» Tom skal til å si stopp. Han skal til å fjerne hånden hennes, fokusere på veien, tenke på kona som venter. Men kroppen hans reagerer før hjernen, og han kjenner først en varme som sprer seg i underlivet, så kjenner han at pikken hans begynner å reise seg, en tung, varm følelse som sprer seg fra underlivet og ut i hele kroppen. Det har vært så lenge siden noen rørte ham på denne måten, så lenge siden det skjedde noe spennende. Nina merker det. Hun smiler, det der lille, frekke smilet sitt igjen, og så begynner hun å åpne beltet hans. «Kjør inn på en sidevei», sier hun. «Finn et sted.» Tom svelger hardt, og så svinger han av på neste grusvei. Det er en skogsvei, ikke mer enn en traktorsti egentlig, og han kjører til de er ute av syne fra hovedveien. Han slår av motoren, og stilheten er total, bare lyden av en fugl som synger et sted i skogen, gjennom det halvåpne vinduet. Hun er over ham med en gang. Hun lener seg over girspaken, og selv om det er klønete og hun slår albuen i døra, så ler hun bare. «Biler er ikke akkurat laget for dette», sier hun, og så kysser hun ham. Munnen hennes smaker av tyggegummi og røyk. Hun er aggressiv, tar det hun vil ha. Tom stønner mot leppene hennes, og hendene hans finner veien til hoftene hennes, under jakken, over den glatte huden. «Vent», sier han, og han hører hvor svak stemmen hans er. «Er du sikker på at vi skal…» «Jeg er sikker», avbryter hun, og så drar hun skjorta hans opp og kysser nedover halsen hans, brystet, magen. Hun når frem til glidelåsen på buksene hans, og han hjelper henne, løfter hoftene mens hun drar ned buksene og boxeren. Pikken hans står rett ut, hard og rød i tuppen, og hun ser på den med et uttrykk som er en blanding av kåthet og glede. «Ikke akkurat den beste posisjonen», sier hun og ler. «Men vi får klare oss.» Hun bøyer seg frem over ham, og tar ham i munnen. Varmen, fuktigheten, den stramme følelsen når hun suger ham inn, får ham til å stønne høyt. Hun bruker tungen, slikker langs undersiden, rundt tuppen. Hun suger hardt, på en måte som får tærne hans til å krumme seg. Tom legger hodet tilbake mot hodestøtta, ser opp i taket, og han tenker at dette er galt, dette er så jævla galt, men han kan ikke stoppe nå. Hun suger ham i flere minutter, og han kjenner at han er nær. «Stopp», sier han, og hun ser opp, øynene hennes er blanke, leppene røde. «Jeg vil ikke komme ennå.» «Jeg vil heller ikke at du skal komme enda», sier hun med et ertende smil. Så begynner hun å kle av seg. Jakken først, så toppen under, og han ser brystene hennes, små med mørke brystvorter som allerede er stive. Så skjørtet, og han registrerer at hun har ingenting under. Hun er solbrun overalt unntatt der bikini­trusa har vært, og hun ser på ham mens hun setter seg på passasjersetet og sprer beina. «Se på meg», sier hun, og Tom ser. Han ser på fitte hennes, den rosa, fuktige sprekken mellom bena hennes, og han kjenner at munnen hans blir tørr. Hun begynner å ta på seg selv, langsomme berøringer over klitoris, og hun stønner, ikke teater­aktig, men ekte, lavt. «Vil du smake?» spør hun. Han trenger ikke å bli spurt to ganger. Tom bøyer seg over, selv om det er ubehagelig, selv om girspaken graver seg inn i magen hans, og så slikker han henne. Smaken er salt, metallisk, ekte, og han kjenner hvordan hun stivner til, hvordan hun løfter hoftene mot munnen hans. Han finner klitoris, suger på den, slikker med raske, små bevegelser. Han nyter å høre henne stønne høyere, kjenne hvordan hun griper tak i håret hans, drar ham nærmere. «Inni meg», sier hun etter en stund, og stemmen hennes er hes. «Jeg vil ha deg inni meg nå.» Hun klatrer over ham, så hun blir sittende overskrevs på fanget hans, med ryggen mot rattet. Hun griper tak rundt pikken hans. Holder hardt om den og ser ham dypt inn i øynene, samtidig som hun sakte trer seg ned på ham. Han kjenner varmen av henne, det glatte, våte. Hun ser på ham, smiler og blir sittende stille i noen sekunder, Bare tuppen av pikken hans er inne i henne. Så synker hun ned på ham. Med ett er han dypt inne i henne. Hun er trang, varm, og hun blir sittende helt stille et øyeblikk, bare nyter følelsen av å fylles opp. Fortsatt med et lite, ertende smil om munnen. Han kjenner hvordan musklene hennes strammer rundt pikken sin. «Åh, det er så deilig,» stønner hun lavt. Så begynner hun å bevege seg. Det er ikke elegant, ikke som på film. Bilsetet knirker, hun slår hodet i taket og sier «au», og de må flytte seg flere ganger for å finne en vinkel som fungerer som fungerer for dem begge. Men når hun først finner rytmen, når hun begynner å ri ham i raske, dype støt, så glemmer han alt det klønete. Han ser på kroppen hennes som beveger seg opp og ned, skimter såvidt hvordan pikken hans forsvinner inn i henne, kommer ut igjen, glinsende av saftene hennes, og forsvinner inn igjen. «Så deilig», stønner hun. «Pikken din er bare så deilig.» Stemmen er lav og hes og Tom merker hvordan ordene hennes tenner ham. Han kan ikke huske sist noen fortalte ham at han hadde en deilig pikk. Tom legger hendene på hoftene hennes, hjelper henne, løfter henne, trekker henne mot seg. Han kan høre lyden av kroppene deres som møtes, den våte, slafsende lyden av sex, og han kjenner at han er nær igjen. Men han vil ikke at det skal ta slutt, ikke ennå. Men han vet ikke om han er i stand til å holde igjen. «Jeg kommer til å komme snart,» hvisker han frem. Hun åpner øynene og ser på ham. «Ikke enda, vent litt til.» Hun får lirket en hånd ned mellom kroppene deres, finner klitoris, og begynner å stryke over den samtidig som at han knuller henne. Han kan kjenne at hun er nær, at musklene hennes begynner å spasme. «Jeg kommer», stønner hun. «Tom, jeg kommer, ikke stopp, faen ikke stopp…» Og så kjenner han det, kjenner hvordan hun klemmer rundt pikken hans. Raske, sterke sammentrekninger. Hele kroppen hennes rister, og hun skriker ut, et høyt, uhemmet skrik som sikkert høres helt til hovedveien. Det er nok til å sende ham over kanten, og han støter dypt inn, holder seg der, og så spruter han, fyller henne med sæd, pulsering etter pulsering, mens han stønner høyt. De blir sittende helt stille. Ingen sier et ord, han er fortsatt dypt inne i henne. Armene hans rundt kroppen hennes, hodet hennes hvilende mot skulderen hans.  De er begge svette, og andpustne. Stemmen hennes er lav og tilfreds når hun endelig bryter stillheten. «Det var… intenst», sier hun. «Ja», sier han, og han kjenner skyldfølelsen komme snikende. «Jeg tror at det er lettere om jeg går av på motsatt side» sier hun med et lite smil. Han åpner døren, tar seg i å lure på hvorfor de ikke hadde sex utenfor, lent opp mot bilen. Men alt skjedde så fort, han tenkte aldri. Hun er ustødig når hun klatrer av ham og setter en fot på bakken utenfor. Han rekker henne klærne hennes som ligger strødd rundt i bilen og hun kler på seg i stillhet. Tom trekker opp buksen og ser på henne. Så går hun rundt bilen og dumper ned i passasjersetet igjen. Hun ser på ham, de er begge litt flau, begge vitende at dette ikke kan gjentas. «Takk for at du plukket meg opp,» sier hun til slutt, og hun smiler, det litt skjeve smilet. «Takk for… resten.» Tom starter bilen, og de kjører tilbake til hovedveien. Ingen sier stort. Han slipper henne av i sentrum av Trysil. Hun vinker før hun begynner å gå. Han sitter igjen i bilen, ser på klokka, og han vet at han må finne på en unnskyldning for hvorfor han er mer enn to timer forsinket. Han vet at det han er gjort er galt, men han klarer ikke å angre. Han setter bilen i gir og kjører videre mot hytta, mot familien, mot livet som venter, men med et minne som vil vare lenger enn sommeren. Tagger 323 Lesetid: 8 minutter