Sekretæren, del

Siv står i dusjen hjemme og lar fingrene gli nedover magen mens hun tenker på det som venter. Hun har allerede barbert seg grundig, som reglene krever. Huden er glatt og følsom. På skammelen ved siden av ligger den lille, sorte pluggen og det rosa vibrerende egget som Jens ga henne i går, i det hun var i ferd med å reise hjem for dagen. Han hadde bare kommet bort til henne, smilt og gitt henne to store, glinsende sorte poser, uten å si noe om hva eller hvorfor. Bare et lite «til deg» før han snudde på hælene og forsvant inn på sitt eget kontor igjen. Hun hadde så vidt klart å holde seg til hun kom hjem før hun utforsket innholdet i posene. Sexleketøy og glidemiddel. Mye sexleketøy og skulle hun dømme ut fra esker og merker, definitivt ikke billige ting. Noen esker med det som ser ut som mansjetter til hender og føtter, i samme stil som collaret han har forært henne. Ingen lapp eller beskjed. Beskjeden kom som en enkel tekstmelding litt senere. «Du skal kun pakke opp og benytte de tingene jeg ber deg bruke.» Ingen foranledning, ingen «hei, hvordan har du det melding,» Ikke engang noe som tilsier at han vil at hun skal svare. Bare en kald, upersonlig kommando. Og dagen i dag hadde startet med at hun fikk en melding om at hun skulle finne frem det rosa egget og den minste av buttpluggene og sette de inn, før hun kom på jobb. Og at det muligens var behov for overtid. Begge deler fra Lovense. High-end sexleketøy, det er tydelig at penger er ingen hindring og at Jens er vant til å bare kjøpe eller ta det han vil ha. Hun setter på plass silikonpluggen først, bruker rikelig med glidemiddel og kjenner hvordan muskulaturen stritter litt imot, før den glir på plass med et lite sukk. Hun står et øyeblikk og venner seg til følelsen av å ha en plugg i rumpa, og ikke minst tanken på at hun kanskje skal gå med den en hel dag. Så skyver hun egget opp i seg, så langt inn at bare den rosa halen akkurat titter ut. To leketøy, en mann, og en lang dag foran henne. Hun har på seg det korte, svarte skjørtet og den hvite blusen som er litt for tynn til å skjule at hun ikke har BH på, hælene klikker mot gulvet i entreen mens hun sjekker at den røde hårstrikken sitter solid i den lave hestehalen. Hun er alene i leiligheten, solen kaster sine varme stråler inn gjennom vinduet, og hun kjenner en liten, nesten litt frekk, prikking i underlivet ved tanken på hva hun bærer på, når hun låser døren bak seg. På trikken sitter hun stivt, redd for at bevegelse skal flytte på noe inni henne, og hun stirrer ut på menneskene som forsvinner forbi, mens egget ligger helt stille og tungt inne i henne. Kontoret summer allerede av liv når hun ankommer, og hun ser Jens gjennom den åpne døren til kontoret hans, før hun rekker å ta av seg frakken. Han sitter i telefonen, dressjakken henger over stolryggen, og skjorteermene er rullet opp til albuene. Han ser i hennes retning idet han hører eller sanser at hun er der. Blikkene deres møtes i et kort sekund, før hun bøyer nakken og snur diskret på hodet, så han ser den røde hårstrikken. Klokken er ni når hun kjenner det første stikket av nervøsitet i magen – ikke fra leketøyet, men når hun ser de to klientene komme inn i resepsjonen. Jens har fortalt henne om dette møtet i en kort tekstmelding i morges: «Ektepar, skilsmisse, rike som faen. Du skal servere.» Siv retter på blusen og kjenner at skjørtet kiler seg litt opp der den truseløse rumpa møter stoffet. Hun går til møterommet med kaffesettet ristende på brettet, ikke fordi hun er nervøs, men fordi hun kan kjenne egg-snoren mot låret inni skjørtet. Jens reiser seg, smilende og profesjonell, og presenterer henne som «vår dyktige sekretær Siv» for det velstående og tilsynelatende svært arrogante ekteparet i sekstiårene. Mannen har dobbeltspent dress og kona har to tykke perlekjeder rundt halsen, og de ser ikke på henne som noe annet enn servise. Det er akkurat det som gjør det så jævlig opphissende og deilig. Siv setter fra seg kaffekoppene, bøyer seg litt for langt frem for å plassere sukkerskålen, og hun ser Jens’ blikk følge henne i øyekroken. Hun er i ferd med å rette seg opp når telefonen hans på bordet gir fra seg en liten vibrerende lyd. Han plukker den opp, ser ut som han sjekker en melding, og plutselig kiler det til i underlivet hennes. Et støt, lavt og dypt, treffer henne innvendig, og hun må bite seg i leppen for ikke å gispe høyt. Hun griper hardt om brettet, knokene hvite mot plasten, og hun kjenner hvordan pluggen i rumpa pulserer i takt med egget foran. Jens ser opp på henne med et spørsmål i blikket, som om han spør om alt står bra til, mens han diskret beveger tommelen over skjermen. «Siv, kan vi få påfyll av vann?» spør kona med perlene, og stemmen høres ut som den kommer gjennom en tunnel. Siv nikker, kjenner vibrasjonen øke i styrke, og hun må klemme knærne sammen for å holde balansen mens hun går mot vannkaraffelen. Skrittene i de høye hælene blir kortere, mer vaggende, og hun vet at Jens ser på rumpa hennes under det korte skjørtet mens hun beveger seg. Hun greier nesten ikke å holde karaffelen stødig idet hun heller vann, for nå har han skrudd opp hastigheten, og egget hamrer nesten mot g-punktet hennes mens pluggen presser mot noe dypt inne bak. «Deres eiendom i Asker, da,» sier Jens og hans stemme er helt rolig, dyp og autoritær. «Det er her vi må være forsiktige med skattleggingen.» Han ser på de andre, ikke på henne, men hun ser muskulaturen i kjeven hans spenne seg lett, som om han også kjenner spenningen i rommet. Han holder telefonen i venstre hånd, lett mot siden, og hun vet at han kontrollerer henne derfra, som om hun er en fjernstyrt bil han leker med. Hun setter vannet på bordet, og da hun bøyer seg over ham for å plassere glasset ved siden av hans kopp, kjenner hun hånden hans kort, nesten tilfeldig, stryke over låret hennes under bordet. Det er en varsom berøring, men den føles ganske intenst. Med et stopper vibrasjonene og Siv puster lettet ut. Hun serverer vann før hun stille flytter seg og stiller seg rett innenfor døren. Nesten ute av syne, men lett tilgjengelig om Jens skulle ha behov for tjenestene hennes. «Siv, ser du litt varm ut?» spør mannen i dressen plutselig, og hun fryser til midt i en bevegelse. Hun kjenner rødmen i ansiktet, og hun tørker seg lett over pannen med en ristende hånd. «Det er litt tett luft i lokalet,» sier Jens rolig bak henne, og stemmen hans virker beroligende, men hun hører underliggende latter i den. «Skal vi ikke lufte litt?» Han reiser seg, går mot vinduet, og idet han vender ryggen til klientene for å åpne vinduet, ser han på henne med et blikk som sier at hun skal stå helt stille. Og så skrur han på begge leketøyene samtidig. Siv stivner, kjenner hvordan egget og pluggen jobber i takt, en rytmisk, dyp massasje som får knærne hennes til å dirre. Hun må konsentrere seg for å klare å holde seg oppreist, og det er bare så vidt hun klarer å tvinge fram et smil mot ekteparet. De snakker om noe, om verdsettelse eller noe sånt, men lyden av stemmene deres blir til en summing. Hun kan kjenne orgasmen bygge seg opp, ikke som en bølge, men som en stramning, en ukontrollerbar kniping rundt leketøyene som blir sterkere og sterkere. Hun må ikke komme, ikke nå, ikke foran klientene, ikke mens hun står her. Jens går tilbake til stolen sin, setter seg, og han ser på henne over bordet mens han stiller ned vibrasjonen til en lav, kriblende puls. «Siv, vær så snill å hente noen dokumenter på kontoret mitt,» sier han, og stemmen hans er som silke over stål. «Den sorte folderen som ligger på skrivebordet.» Hun skjønner. Hun nikker, nesten for raskt, og hun går mot døren med skritt som føles som om hun går på kvikksand. Bak seg hører hun Jens stemme, henvendt til det arrogante ekteparet: «Jeg tror vi har det vi trenger for i dag. Jeg skal få Siv til å ordne papirene, så sender vi de til dere for godkjenning.» Siv rekker akkurat å gripe tak i dørhåndtaket idet hun ser ekteparet reise seg i øyekanten, håndhilse, og gå forbi henne ut i korridoren – som om hun er en del av inventaret. Hun presser ryggen mot veggen og lar dem passere, hører stemmene deres forsvinne mot heisen. Hun går videre langs korridoren, inn på Jens’ kontor. Mappen ligger på skrivebordet som avtalt. Hun har knapt rukket å snu seg før hun hører døren gå i lås bak seg. Hun blir stående som fastfrosset. «Du er på overtid nå.» Hun hører skrittene hans bak seg, kjenner den ene hånden hans mot skulderen, samtidig som han trekker håret til side med den andre. Følelsen av mykt skinn i det han legger collaret rundt halsen hennes. Fester det i en lang bevegelse – ikke for stramt, men nok til at tyngden presser mot halsen. «Nå er du offisielt min.» Hun står stille, vet ikke hva hun skal gjøre og er redd for å gjøre noe galt. I øyekroken ser hun at han legger telefonen sin på skrivebordet. På skjermen kan hun se Lovense appen som styrer både egget og buttpluggen. «Du var nesten uprofesjonell der inne. Jeg så hvordan du skalv. Jeg så hvordan du nesten ikke klarte å kontrollere deg selv.» Hun ser hvordan han flytter en hånd, berører skjermen i en rask bevegelse og kjenner hvordan knærne gir etter i det begge starter igjen, med full styrke på begge to. «Og nå skal du straffes.» Han griper om hoftene hennes, snur henne rundt, løfter henne opp på skrivebordet. Dytter henne bakover så hun blir liggende utstrakt. Papirer knitrer under ryggen hennes. Han står mellom bena hennes, ruver over henne. Hendene hans stryker over brystene hennes, åpner knappene en og en, samtidig som at han hele tiden holder blikket hennes. Harde fingre som klyper begge brystvortene hennes hardt, en lav, nesten ondskapsfull latter i det hun klynker lavt av smerte. Hun ser på ham, ser hvordan han åpner beltet og trekker ned buksa. Pikken hans som spretter frem, hard og svulmende. Han legger hendene sine på innsiden av lårene hennes, lar de gli oppover. Den ene hånden finner snoren til egget. Hun kjenner hvordan han drar det ut, sakte, centimeter for centimeter, mens vibratoren fortsatt durer på full styrke inne i henne. Silikonet som presser mot innsiden av fitta hennes, vibrerende, vått – og så, med et, slipper det fri. Hun gisper lavt, kjenner tomheten, det plutselige fraværet. Han berører telefonen raskt, egget slutter å vibrere, og han legger det fra seg på skrivebordet, Så griper han om hoftene hennes igjen og trekker henne mot seg, før han trenger inn i henne. Det skjer langsomt, som i sakte film. Han tar seg tid til å fylle henne, centimeter for centimeter, mens hun kjenner presset fra pluggen bak, dobbel følelse av å bli fylt. Han er varm, hard, og når han er helt inne, stanser han. Blikket deres møtes – hans mørke, intense blikk som føles som om de kan se rett inn i sjelen hennes. Hun ser sine egne pupiller reflektert i hans. De blir liggende, begge pustende, bundet sammen av blikket. Så begynner han å bevege seg. Ikke rykkvis, men i dype, rullende støt. Hun legger bena rundt ham, hæler som graver inn i skinnet på ryggen hans, og hun kjenner hvordan han tar tak i den røde hårstrikken, drar hodet hennes bak, tvinger blikket opp mot ham. «Se på meg,» sier han, stemmen ru. «Ikke lukk øynene. Jeg vil se deg.» Han øker tempoet, hver støt treffer noe dypt, og hun kjenner det bygge seg – ikke som en bølge, men som en flodbølge. Hun er nær, tærne krummer seg, ryggen buer mot skrivebordet – «Ikke enda,» knurrer han, og han legger en hånd mellom dem, tommelen finner klitoris, sirkler, drar tiden ut. Hun biter seg i leppen, kjenner den jernaktige smaken av blod, tårer presser seg frem av ren intensitet. Hun holder igjen, kroppen skriker, musklene klemmer rundt ham – «Nå,» sier han, og stemmen er bestemt. «Kom for meg nå, Siv. Se på meg. Og kom. Hardt.» Hun slipper kontrollen. Hun ser på ham, ser pupillene hans utvide seg, ser munnen hans åpne seg i en stum lyd mens hun kjenner orgasmen rive gjennom seg – som et slag, som å falle. Hun skriker ut, ikke ord, bare lyd, og kjenner hvordan hun klemmer til rundt ham, pulserende, rytmiske kramper som river ham med seg. Han støter dypt, holder seg der, stivner – varmen pumper inn i henne, fyller henne, mens hun fortsatt ser på ham, ser øynene hans rulle bakover, ser kontrollen hans briste i de sekundene de deler det sammen. Han blir stående, tung pust mot halsen hennes, hendene som hviler på hoftene. Svetten hans drypper ned på henne. Sakte trekker han seg ut, og hun kjenner det sildre nedover skrevet, ned på pulten. Hun ligger der, utladet og bokstavelig talt utpult. Pluggen durer fremdeles, hun kjenner collaret som tynger, stålringen er kald mot huden – og hun begynner å le ukontrollert, en hvesende, brokete latter. Han ler med henne, stryker håret bort fra pannen hennes, kysser henne lett på munnen, salt og ironisk. «Husk å ta ut pluggen,» sier han, i det han trekker opp buksa. «Eller la den være der. Det er opp til deg.» Han berører telefonen igjen og pluggen slutter å vibrere. Han justerer slipset. «Ja, før jeg glemmer det: Lørdag om fem uker skal vi på en litt spesiell og veldig viktig middag, så sørg for å være tilgjengelig fra lørdag ettermiddag til søndag morgen. Jeg har planer.» Han ser på henne, og hun nikker sakte, usikker, men samtidig spent på hva han har planlagt. Hun tør ikke spørre, og han sier ikke mer om saken, bare ser på henne og gir henne et av de ufunderlige, litt skjeve smilene sine. «Lås døren når du går.» Han snur seg og går mot døren med raske skritt og uten å se seg tilbake forsvinner han. Siv ligger igjen, skjelvende, tilfreds og kjenner hvordan sæden hans renner nedover låret.