Styrerommet

Luften i konferanserom 804 er tykk og stille, preget av en hel dags pust fra tretti overarbeidede konsulenter. Utenfor vinduet lyser byen opp i et nett av gatelys, men inne her er det bare det sterile, hvite lyset fra prosjektoren som kaster lange, forvrengte skygger. Julie gisper lett da hun strekker på seg, og kjenner hvordan den stramme dressjakken strammer over skuldrene. Hun er sliten, men også elektrisk, hyperbevisst på mannen som sitter tre stoler unna. Thomas. Sjefen hennes. Han beundrer arbeidet hennes, hun vet det, men han beundrer også noe annet. Hun kjenner blikket hans når han tror hun ikke ser. «Flott presentasjon i dag, Julie,» sier han, og stemmen hans er lav og rolig, men den skjærer gjennom stillheten. «Du har en unik evne til å få folk til å se poenget.» Hun snur seg, og hjertet hennes gjør et lite byks. Han har reist seg og går sakte mot henne, med den der rolige, selvsikre gangen sin, som om han eier rommet. Og på en måte gjør han det. «Takk, Thomas,» svarer hun, og prøver å få stemmen til å høres like profesjonell ut som hans. «Jeg gjorde bare jobben min.» Han stopper ved siden av henne, lener seg mot bordet, og hun kjenner varmen fra kroppen hans, en svak duft av hans dyre, krydrede aftershave. «Du gjør mer enn det,» sier han, og øynene hans er mørke og intense. «Du har en gnist. En makt. Bruker du den?» Spørsmålet henger i luften, uventet og personlig. Hun vet ikke hva hun skal svare, så hun bare ser på ham, og kjenner hvordan han ser rett gjennom den profesjonelle fasaden hennes. Han rekker ut en hånd, stryker vekk et løst hårstrå fra kinnet hennes. Fingrene hans er varme, og berøringen sender et elektrisk støt gjennom henne. «Jeg tror du liker å ha kontroll,» sier han, og det er ikke et spørsmål. «Men jeg lurer på… hva skjer hvis du gir den fra deg?» Han lener seg nærmere. Ansiktet hans er bare noen centimeter unna henne. Hun kan se sine egne forvirrede øyne reflektert i hans. «Kle av deg,» sier han brått, og stemmen hans har plutselig skiftet toneleie, den er har gått fra vennlig, til streng og kommanderende. Hun vet at hun burde si nei. Hun burde le, si noe sarkastisk, gå. Men hun klarer ikke. Kroppen hennes adlyder før hjernen hennes rekker å protestere. Fingrene hennes skjelver litt når hun begynner å kneppe opp jakken. Hun legger den over en stol, deretter skjorten. Hver bevegelse føles langsom og bevisst. Luften i rommet er kjølig mot huden hennes, og hun kjenner hvordan brystvortene stivner. Hun står foran ham i bare bh og truse, og han ser på henne med et uttrykk av ren, umettet appetitt. «Fortsett,» sier han, og stemmen hans er en hvisking. Hun tar av seg bh-en, deretter trusen, og står nå helt naken foran ham i det sterile, lyse rommet. Hun har aldri følt seg mer sårbar, men samtidig mer levende. Han beveger seg ikke, bare ser på henne i et øyeblikk som føles som en evighet. Så tar han av seg slipset sitt, et mørkeblått silkeslips. Han går mot henne, og hun kjenner hvordan hjertet hennes slår hardere og hardere. «Snu deg rundt,» sier han rolig. Hun gjør som han sier, vender ryggen til ham. Han tar hendene hennes, fører dem bak ryggen hennes, og binder dem forsiktig, men fast, med slipset sitt. Hun kjenner den glatte silken mot huden sin, en merkelig spennende følelse av å være fanget. Han fører henne mot det store konferansebordet, får henne til å legge seg på rygg, med hendene bundet under ryggen. Den kalde, harde overflaten mot den varme, nakne ryggen hennes får henne til å gispe. Han står over henne, en mørk silhuett mot det lyse vinduet. Han tar av seg dressjakken, kaster den over en stol, og begynner å åpne skjorten sin, knapp for knapp. Julie kan ikke ta øynene fra ham. Hun ser den brune, hårete brystkassen hans, den flate magen. Han tar av seg resten av klærne, og pikken hans er hard og rett, pekende mot henne. Han stiller seg mellom beina hennes, som spres seg automatisk, som om de har en egen vilje. Han glir sakte inn i henne, og hun er så våt at han møter nesten ingen motstand. Han fyller henne helt, og et dypt, langt stønn slipper ut fra leppene hennes. Bevegelsene hans er rolige. Dype, kontrollerte støt som får hele kroppen hennes til å riste. Hun kan ikke røre armene sine, er helt i hans makt, og følelsen er overveldende, deilig. Han bøyer seg ned, kysser henne, dypt og lidenskapelig, og hun svarer med samme intensitet. Han retter seg opp, tar tak i hoftene hennes, og øker farten. Hvert støt er hardere enn det forrige, og hun kjenner at en orgasme bygger seg opp dypt inne i henne. Det føles som en trykkoker som er i ferd med å eksplodere, en varme som sprer seg fra underlivet og ut i hele kroppen. Hun kommer med et høyt skrik, og kroppen hennes spenner seg i en hard, ukontrollert krampe. Han fortsetter å knulle henne gjennom orgasmen hennes, lar henne nyte den til fulle, før han trekker seg ut. Han snur henne rundt, får henne til å stå lent over bordet, med hendene fortsatt bundet på ryggen. Han stiller seg bak henne, og trenger inn i henne igjen, denne gangen bakfra. Denne gangen er det råere, mer primitivt. Han griper tak i håret hennes, trekker hodet hennes bakover, og knuller henne hardt, uten nåde. Hun kjenner at en ny orgasme bygger seg opp, og denne gangen er den enda sterkere. Hun kommer igjen, kroppen hennes rister ukontrollert. Han kommer kort tid etter, et dypt, stønn, og hun kjenner hvordan pikken hans pulserer inne i henne mens han fyller henne med sin varme sæd. De ligger der på bordet etterpå, pusten deres er den eneste lyden. Han løsner slipset, og hun kjenner hvordan blodet strømmer tilbake i hendene hennes, en prikkende, smertefull følelse. Han hjelper henne opp, og de kler på seg i stillhet. Ingen av dem sier noe. Hva er det man sier etter noe sånt? Han går mot døren, snur seg, og ser på henne. «Så klart klokken åtte i morgen,» sier han, og stemmen hans er like rolig og profesjonell som alltid. «Vi har mye å gjøre.» Hun nikker, og han er borte. Hun står alene igjen i det sterile konferanserommet, og kjenner lukten av ham på huden sin, og den svake, verkende følelsen mellom bena. Neste morgen er hun på plass i konferanserommet klokken åtte, skarp og profesjonell. Thomas er allerede der, sammen med kunden, en viktig, eldre mann ved navn Bjørn. De setter seg, og presentasjonen begynner. Julie er i sitt ess, selvsikker og kunnskapsrik. Hun er midt i en viktig slide da hun kjenner en svak vibrasjon i trusen sin. Hun gisper lett, men dekker det med et lavt host. Hun ser på Thomas, som ser helt uanfektet ut, men hun ser det lille, frekke smilet i munnviken hans. Han har en fjernstyrt vibrator i trusen hennes. Vibrasjonen øker i styrke, og hun kjenner hvordan fitta hennes blir våt, hvordan konsentrasjonen hennes svikter. Hun prøver å fortsette, men stemmen hennes er ustø. «Unnskyld,» sier hun og tar en slurk vann. «Bare en tørr hals.» Thomas sender henne en melding på telefonen, som ligger foran ham på bordet. Hun kan ikke se den, men hun kan gjette hva den sier. Vibrasjonen øker igjen, og hun kjenner at orgasmen bygger seg opp. Hun må holde ut. Hun må. Hun ser på Thomas, og han ser på henne, og i det øyeblikket vet hun at hun har tapt. Eller kanskje har hun vunnet. Hun aner ikke. Hun vet bare at hun er hans.