Truseløs: Brannmannens versjon

0:001.0x Det var en varm og deilig junidag, jeg var ganske varm etter å ha løpt for å rekke båten til Nesodden. Jeg satt på en benk, og smilte til meg selv. Her hadde jeg jobbet en lang dag i et småstressa kontormiljø, og så stresser jeg for å rekke en dum båt når neste går 15 minutter senere. Stresset for å komme hjem til mitt tomme hus på Nesodden? Hva i alle dager var poenget? 15 minutter med venting på Aker Brygge går ganske fort. Det er mange rare mennesker som går forbi, ikke få turister heller. Jeg kunne ikke unngå å se en god del vakre damer som ruslet forbi i sine sommerklær, og funderte litt på hvor de hadde vært «gjemt» hele vinteren. Huldra la til kai, og jeg ruslet ombord sammen med en gjeng andre pendlere. De som ikke hadde vært på jobb skilte seg ut med sine utpregede sommerklær, og alle vi som ikke hadde ferie enda skulte bort på dem og misunte dem. Jeg satte meg opp på dekk, måtte få litt frisk luft, og nyte sjøen. Det blir ganske fort mange folk på dekk når det er pent vær, og de få benkene fylles fort opp. Båten hadde lagt fra kai, og jeg tittet ned på de som løp mot brygga til ingen nytte, og lurte nok en gang på hvorfor jeg kunne få meg til å stresse så mye bare for å komme hjem et kvarter tidligere. Det var da jeg så henne. Hun kom svevende over det grønnmalte metallgulvet i en florlett sommerkjole som blafret lett i vinden. Øynene hennes var gnistrende grønne, og håret danset bak hennes vakre ansikt. Jeg følte det som om jeg ble slått over ende av hennes skjønnhet, og tusen sanseinntrykk raste rundt i hodet mitt samtidig. Det føltes som om øynene mine sto langt ut av hodet mitt, og da hun så på meg så jeg raskt ned i gulvet. Det var jo nesten litt for pinlig å glane så tydelig. Hun fikk plass ved siden av en heldig mann ovenfor meg, som hadde hatt stresskofferten ved siden av seg. Jeg kikket opp igjen, kunne jo ikke se i gulvet i 20 minutter heller. Hun så på meg, og smilte med et lurt smil, et smil som røpet at hun visste noe som ingen andre visste. Jeg ble litt usikker på om det virkelig var meg hun flørtet så åpenlyst med, og det var ingen andre ved siden av meg som kikket på henne. Jeg smilte tilbake med mine blå øyne, og takket Gud for hans vakre skapning som satt 2 meter unna meg og smilte tilbake. Hun satt ikke med bena samlet, som de fleste damer gjør i korte sommerkjoler, og jeg kunne se ganske langt. Det var som om hun leste tankene mine, og hun dro forsiktig opp kjolen, akkurat nok til at jeg kunne se at hun hadde barbert fitta si, før hun la kjolen ned igjen og ertet meg med blikket sitt. Overfarten til Nesodden hadde aldri gått så fort før. Plutselig var vi framme, og det ble et kaos av mennesker på dekk som ville fort over i bussene som skulle frakte oss nærmere våre hus på halvøya. Jeg skjønner ikke hvordan hun kunne bli borte i mengden så fort, men hun forsvant for meg. Jeg ble skikkelig irritert på meg selv, at jeg ikke hilste på henne. Kunne jo bare spurt hvor hun bodde, eller presentert meg selv, men nei da. Satt bare å drømte med vekk i de lekne grønne øynene hennes, og synet av musa hennes var brent fast på netthinna. Jeg kom meg inn i bussen som skulle til Fagerstrand, stappende fullt som det pleier å være i rushtiden. Det var ingen barnevogner på bussen, så jeg satte meg på et klappsete der. Det var siste ledige sete i bussen, for de neste som kom inn måtte stå. Plutselig sier en myk stemme: «Unnskyld, tror du jeg kan sitte på fanget ditt?» Jeg kikket opp, og så inn i de lure grønne øynene til drømmedama fra båten. «Ja, bare slå deg ned,» sa jeg så kjekt som jeg klarte. Hun satte seg på tvers, med en arm rundt halsen min. Hun luktet så utrolig godt, og jeg kjente at pikken min våknet igjen. «Koselig å se deg igjen,» sa jeg, og smilte til henne. «Jeg kjenner det,» sa hun, og beveget på rompa si, slik at hun masserte pikken min. Jeg kjente varmen fra fitta hennes, den var glødhet. Hun la hodet sitt på skulderen min, og hvisket inn i øret mitt: «Få den ut når jeg flytter på meg.» Så reiste hun seg litt halvveis opp, for å snu seg med ryggen sin mot ansiktet mitt. Jeg fikk opp smekken raskere enn noen gang før, og lurte ut pikken min rett før hun satte seg ned. Kjolen hennes skjulte det faktum at hun tredde seg ned på pikken min. Hun satte seg sakte, og jeg kjente at jeg sklei lenger og lenger inn i fitta hennes. Hun var så varm, så våt, og jeg var så hard som jeg aldri hadde vært før. Dette var jo bare helt villt. Her satt jeg på bussen, med armene rundt magen til verdens deiligste dame, og med pikken inni verdens deiligste fitte, og med masse folk rundt oss som ikke visste hva som foregikk. Hun satt ganske rolig, så vi ikke skulle bli avslørt. Jeg har aldri vært mer takknemlig for de elendige og humpete veiene som er på Nesodden. For hver hump, kjørtes pikken litt ut og inn igjen i den våte fitta hennes. Vi var i vår egen verden, der bare vi to og våre bankende kjønn eksisterte, alt annet var totalt uinteressant. Da vi hadde kjørt buss i 10 minutter reiste hun seg svært sakte, og jeg rakk å slenge pikken innenfor buksa før jeg dro igjen smekken. Hun skulle av på Fjellstrand, og jeg fulgte etter, selv om jeg egentlig skulle lenger. Kunne ikke la denne skapningen forsvinne en gang til. Vi gikk et lite stykke ned mot sjøen, og plutselig dro hun meg inn i skogen ved siden av stien. «Ta meg bakfra,» lød ordren fra hennes lepper, og jeg slapp ut pikken min, løftet på kjolen, og kjørte inn i fitta hennes bakfra. Nå var hun ikke like forsiktig lenger, men kåte stønn og lykkelige sukk fylte skogen, slik at alle som var ute på tur måtte høre hva som skjedde i skogen. Vi knullet som ville dyr i skogen, og slapp oss virkelig løs. Bakfra, forfra, med tunge, munn og fingre, og stillinger jeg ikke ante fantes. Vi ante ikke noe om hverandre, men knullet som besatte. Til slutt tok orgasmen oss, og vi sank sammen i gresset. En eventyrlig start på en ubeskrivelig sommer på Nesodden! Tagger 316 Lesetid: 5 minutter