Vårt hete møte i heisen del

Jeg sprang for å rekke heisen, fikk akkurat slengt meg inn før dørene lukket seg. Jeg skulle helt opp i 12. etasje, det var bare tre i heisen, en dame og en mann og meg selv. Men denne damen fikk meg til å få frysninger på ryggen, noe så vakkert hadde jeg ikke sett før. Blå, fine øyne som såvidt vistes bak den blonde panneluggen. I 5. etasje gikk mannen ut av heisen. Det føltes som om denne andre damen i smug stirret på meg, jeg hadde ikke noe imot det. Plutselig trykket hun på nødstoppen, heisen stoppet, hun sto med ryggen mot meg. Uten at jeg tenkte, gikk jeg nærmere, tok armene mine rundt livet hennes og la hodet på skulderen hennes. «Hei,» sa jeg svakt, jeg fikk et svakt hei tilbake. Hun snudde seg. «Jeg heter Lena, hva med deg?» sa hun. «Stine,» svarte jeg. Lena strøk fingrene gjennom håret sitt, slik at de blå øynene hennes kom til syne. Så fin hun var! Hun stilte seg tett inntil meg, spurte om hun fikk lov, noe jeg bare nikket til. Lena tok armene rundt meg, jeg lukket øynene, plutselig kjente jeg to varme, våte lepper på mine. Våre tunger møttes i et ømt og godt kyss. Jeg smeltet, hun var så god mot meg, nesten som hun visste hva jeg likte, hva jeg tente på. Jeg ble helt slapp i kroppen, vi satte oss ned i heisen, hun la seg oppå meg, dro av meg skjorta, klemte brystene mine sammen mens hun forsiktig kysset meg på munnen. Lena tok av seg skjorta og la seg tett inntill kroppen min. Uten at jeg merket det, hadde hun klart å få to fingre inn i fitta mi. Ahhh, så godt det var, hun fingerpulte meg fort, men likevel forsiktig. Lena var helt utrolig, jeg måtte bare nyte det så lenge jeg kunne, jeg kjente at orgasmen smøg seg sakte fram. Jeg pustet tyngre og tyngre, fortere og fortere. Lena så på meg og smilte, så fortsatte hun å fingre meg, jeg kjente at jeg ble våtere og våtere, så med et røkk fikk jeg min første orgasme noen sinne. Lena og jeg reiste oss opp og kledde på oss skjortene våre, vi sto tett inntill hverandre, berørte hverandre og kysset hett! Plutselig startet heisen å gå, vi sukket tungt da heisdørene åpnet seg i 12. etasje. Men til min store glede stoppet Lena meg like før jeg skulle til å gå, hun ga meg en lapp, men før jeg fikk sett på lappen var hun borte, heisen hadde lukket seg. Jeg åpnet papirlappen: «Ring dette nummeret, jeg vil så gjerne møte deg igjen.» Jeg smilte for meg selv der jeg gikk for å møte en venn på restauranten. Jeg fortalte ikke noe om hva som hadde skjedd, men det eneste jeg tenkte på under middagen var de søte blå øynene skjult bak den blonde panneluggen. Da jeg kom hjem ringte jeg nummeret og ble møtt av en vakker stemme som svarte: «Ja, det er Lena.» Vi snakket lenge i telefonen, før vi ble enige om at jeg skulle komme hjem til henne. Hjemme hos henne ble det mye hetere enn det var i heisen, men noe videre vil jeg ikke fortelle, ikke i denne historien.